Etter stort press på intensivavdelingene under vinterens smittebølge avtok presset på helsevesenet utover våren og tidlig på sommeren, men nå øker intensivinnleggelsene kraftig igjen.

Presset er størst sørøst i USA, i et belte langs Mexicogolfen fra Texas til Florida.

Har passert forrige bølgetopp

Sistnevnte har den verste coronasituasjonen i landet, og det er for tiden over 70 innlagte per 100.000 innbyggere, skriver New York Times. Den forrige toppen ble nådd i januar, med snaut 40 innleggelser per 100.000 innbyggere.

Til sammenligning var 32 coronapasienter innlagt på sykehus i Norge tirsdag; det er færre enn 1 per 100.000.

Tirsdag ble det registrert 1.017 nye dødsfall, mens gjennomsnittet den siste måneden har vært 769 dødsfall i døgnet. Det er første gang siden mars at det er registrert over 1.000 dødsfall.

Delstatene Louisiana, Mississippi og Arkansas – som alle ligger i sør – er blant de sju som har flere innlagte enn gjennomsnittet og flere enn ved forrige topp i vinter.

I Louisiana er det i snitt registrert 5.800 nye smittetilfeller per dag den siste uken, 50 prosent flere enn i vinter. Sør i delstaten er over 95 prosent av sykehusenes intensivplasser opptatt.

På døren til et bakeri i Lake Oswego i Oregon blir kundene minnet om å bruke munnbind. Delstaten er en av sju som nå opplever høyere smittepress enn under pandemitoppen i vinter. Arkivfoto: Gillian Flaccus / AP / NTB Foto: Gillian Flaccus / AP

På døren til et bakeri i Lake Oswego i Oregon blir kundene minnet om å bruke munnbind. Delstaten er en av sju som nå opplever høyere smittepress enn under pandemitoppen i vinter. Arkivfoto: Gillian Flaccus / AP / NTB Foto: Gillian Flaccus / AP

– Flere dør

– I denne bølgen er det ikke bare flere pasienter, men flere som er i kritisk tilstand. Dessverre ser vi også at det er flere som dør i denne bølgen, sier lungelege Justin Fowlkes ved sykehuset North Oaks et par mil utenfor New Orleans til nyhetsbyrået AFP.

På sykehuset hans er en av de 18 intensivplassene nettopp blitt ledig, men forberedes umiddelbart for å ta imot en ny pasient som trenger hjelp av respirator for å puste. De fleste av pasientene på intensivavdelingen holdes i kunstig koma for at kroppen skal få hvile mest mulig.

– Vi vil ikke at kroppen skal gjøre noe av jobben. Vi vil at respiratoren skal gjøre alt for dem, sier Charles Abrams, som koordinerer behandlingen av de aller sykeste. I tillegg til pasientene, bekymrer han seg for sykepleierne som jobber med dem.

– Situasjonen tatt i betraktning, klarer de seg bra, sier han mens øynene fylles av tårer.

Arbeidsforholdene er svært krevende, og sykehuset tilbyr psykologisk hjelp. For noen går det også ut over familielivet.

– Noen ganger er det nesten så det er vanskelig å være hjemme med familien. De skjønner ikke helt hva vi må håndtere, og det er vanskelig å fortelle dem det, sier intensivsykepleier Stefanie Gras.

To ledige intensivplasser

Og Louisiana er altså langt fra alene om å slite. I Alabama litt lenger øst er også kapasiteten sprengt. Delstaten har 1.562 intensivplasser, og mandag var det 1.560 pasienter som trengte intensivbehandling, ifølge nyhetsbyrået AP.

– Vi har aldri før hatt så stor pågang, sier lederen for Alabamas sykehusforening, Don Williamson. 48 prosent – nesten halvparten – av pasientene på intensivavdelingene er innlagt på grunn av covid-19. Brorparten av disse er ikke vaksinert, forteller Williamson.

Problemer lengst vest

Langt unna bibelbeltet i sør opplever også Hawaii stor pågang. Delstatens største private sykehus har ingen ledige senger på intensivavdelingen.

Også her er de fleste covid-19-pasientene uvaksinert, noe som bidrar til frustrasjon blant slitne ansatte.

På øyene i Stillehavet er det nå omtrent dobbelt så mange innlagte coronapasienter som ved toppen i vinter. Også i Washington og Oregon på vestkysten er tallet på innlagte høyere nå enn da den forrige toppen ble nådd for et halvt års tid siden.

Mer enn firedobling

Den viktigste grunnen til at covid-19-pasienter havner på intensivavdeling, er at de begynner å få problemer med å puste eller at blodtrykket faller.

– Noen er så syke at de kommer rett hit. Ofte er det rundt andre dagen at vi ser en endring – enten til det bedre eller det verre – men det varierer, sier legen David De La Zerda til New York Times. I over ett år har han behandlet pasienter ved intensivavdelingen på Jackson Memorial Hospital i Miami.

Forrige uke viser offisiell statistikk at 300 covid-pasienter var lagt inn ved sykehuset. I juli var tallet 70.

– Angrer at de droppet vaksine

Selv om den økende smitten minner om tidligere bølger, men med vaksiner tilgjengelig, føles den tyngre.

– I større grad enn tidligere er viruset i ferd med å bli en sykdom som kan forebygges. Nå vet vi at det er ting vi kan gjøre, sier De La Zerda og viser til vaksinene.

– Samtidig er det en følelse av bekymringsløshet, men alle vi som jobber på sykehus, vet at det ikke er sant.

En forskjell De La Zerda har merket, er at pasientene i denne bølgen er yngre, mange er under 40. Og fordi mange får ekstra oksygen, men ikke trenger hjelp fra en maskin til å puste, kan han snakke med dem.

– Alle pasientene angrer på at de ikke har tatt vaksinen. Jeg har ikke møtt noen som ikke angrer. De ser veldig syke ut, og de ser veldig unge ut. Du kan treffe på noen som er i stand til å snakke til deg, men neste gang du ser dem, er de døde, sier Miami-legen.

På døren til et bakeri i Lake Oswego i Oregon blir kundene minnet om å bruke munnbind. Delstaten er en av sju som nå opplever høyere smittepress enn under pandemitoppen i vinter. Arkivfoto: Gillian Flaccus / AP / NTB Foto: Ted Jackson / AP

På døren til et bakeri i Lake Oswego i Oregon blir kundene minnet om å bruke munnbind. Delstaten er en av sju som nå opplever høyere smittepress enn under pandemitoppen i vinter. Arkivfoto: Gillian Flaccus / AP / NTB Foto: Ted Jackson / AP

Amerikanske sykehus kneler under presset fra deltavarianten
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here