Dermed er statsminister Abiys regjering sikret en femårsperiode ved makten. Partiet hans vant over 400 av til sammen 436 plasser som var på valg i nasjonalforsamlingen, opplyser valgkommisjonens nestleder Wubshet Ayele lørdag kveld.

De drøyt 7 millioner innbyggerne i den krigsherjede Tigray-regionen, som trues av en sultkatastrofe, fikk ikke avgi stemme. Heller ikke i andre deler av Etiopia som er preget av politisk og etnisk motivert vold, fikk innbyggerne avgi stemme i valget i 21. juni.

Boikott

Abiy beskriver imidlertid valget som «historisk inkluderende».

– Vårt parti er også glad for å være valgt av folkeviljen til å styre dette landet, sier han i en melding på Twitter.

Opposisjonen boikottet, og ifølge myndighetene måtte valget avlyses i over 100 av landets 547 valgdistrikter.

Velgerne i disse distriktene skal etter planen få stemme i september, men det er høyst uklart om det kommer til å skje. I Tigray, der kampene har rast i åtte måneder, er det ikke satt noen valgdato. Titalls plasser i parlamentet blir dermed stående tomme inntil videre.

Kritikk fra EU og USA

EU sendte ikke observatører og viste til at myndighetene ikke lovet dem uavhengighet. USA mener valget hadde betydelige mangler og pekte på fengslingen av enkelte opposisjonelle, samt sikkerhetssituasjonen i deler av Afrikas mest folkerike land.

Abiy hyllet på sin side valget som Etiopias første forsøk på et fritt og rettferdig valg.

Lederen for det største opposisjonspartiet, Birhanu Nega, mistet plassen sin i nasjonalforsamlingen. Partiet hans har levert over 200 klager til valgkommisjonen.

Til sammen vant opposisjonspartier bare elleve seter i valget, opplyser kommisjonen, som sier valgdeltakelsen endte på over 90 prosent blant over 37 millioner registrerte velgerne.

Fredspris og krig

I flere områder boikottet opposisjonen valget, deriblant i Abiys hjemregion Oromia. Regjeringspartiet stilte som eneste alternativ i titalls valgdistrikter.

Abiy kom til makten i april 2018 etter at den forrige statsministeren gikk av under omfattende demonstrasjoner. Han satte i gang politiske reformer, men kritikere har pekt på at han gikk bort fra flere løfter om økt politisk frihet og pressefrihet.

I 2019 ble han belønnet med Nobels fredspris etter å ha inngått en fredsavtale med nabolandet Eritrea. Året etter innledet hans regjeringsstyrker en militæroperasjon i Tigray-regionen, noe som har ført til massive internasjonal kritikk. Tusenvis av mennesker er drept i krigen.

Sultalarm

Etiopiske regjeringsstyrker, samt alliert milits og soldater fra nabolandet Eritrea, anklages for massakrer, massevoldtekter og etnisk rensing der 400.000 mennesker nå sulter, ifølge FN.

Hjelpeorganisasjoner er nektet nødvendig adgang, men regimet i Addis Abeba bestrider anklagene og beskrivelsen av en humanitær katastrofe. Før helgen lovet Abiy i samtale med FNs generalsekretær António Guterres at hjelpeorganisasjoner skal få umiddelbar tilgang til Tigray.

I en fersk FN-rapport heter det at Tigray-regionen står overfor det som kan bli verdens verste sultkatastrofe på flere tiår, og at 1,8 millioner mennesker er på randen av sult i tillegg til de 400.000 som allerede sliter.

Retrett

Etter valget i juni gjenerobret Tigrays opprørshær hovedstaden Mekele og store deler av regionen. Regjeringsstyrkene ble tvunget på retrett mens Abiy erklærte en ensidig våpenhvile. USA og EU har siden omtalt Abiy-regjeringens blokade av Tigray-regionen som en beleiring.

Valgkommisjonens leder Birtukan Mideksa erkjente lørdag at valget ble holdt i en periode der Etiopia opplever utfordringer.

– Men denne valgprosessen har garantert at folk blir regjert gjennom sine stemmer, sa hun og tilføyde:

– Jeg vil bekrefte at vi har klart å gjennomføre et troverdig valg.

Brakseier for Abiy i Etiopias omstridte valg
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here