Voldsforsker Carolina Øverlien kommer med en klar oppfordring når mange av Oslos skoler stenger igjen.

De strenge tiltakene i starten av pandemien rammet sårbare barn og unge ekstra hardt. Foto: Stein J. Bjørge

  • Odd Inge Aas

– Barn og unge i Oslo betaler den høyeste prisen for pandemien, sa en alvorstynget Inga Marte Thorkildsen mandag kveld.

Byrådet gjorde det de i det lengste ville unngå. De stengte alle ungdoms- og videregående skoler frem til påske. Elevene skal være hjemme. I enkelte hardt rammede bydeler gjelder det også elevene på 5.-7.-trinn.

– Vi vet at åtte uker med nedstenging i fjor hadde store konsekvenser. Vi håper at konsekvensene blir mindre denne gangen, når perioden er kortere, sa Thorkildsen.

Hun er spesielt opptatt av å sikre én ting:

– Barna som er i en utsatt livssituasjon, skal få et godt tilbud uansett, sa hun under mandagens pressekonferanse.

Skolene skal fortsatt være åpne for sårbare barn og unge, samt barn med foreldre i samfunnskritiske roller.

Vet ikke hvor hjelpen er

Det har vist seg enklere å få til i teorien enn i praksis.

En som vet mye om konsekvensene av at skolene ble stengt i fjor, er Carolina Øverlien. Hun er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).

De gjennomførte i fjor en nasjonal studie av hvordan vold og overgrep preget ungdommers liv mens skolene var stengt.

Hun har en klar oppfordring til Oslo kommune. Kun en tredjedel av elevene svarte at de i fjor fikk informasjon om hvordan de kunne komme i kontakt med skolehelsetjenesten.

– To av tre visste ikke. Nå må skolehelsetjenesten være proaktive og ta kontakt. De kan ikke sitte og vente på barna, sier Øverlien.

Hun er alvorlig bekymret for at de samme feilene skal skje igjen.

Forskeren sier at en tredjedel av dem som til vanlig mottok oppfølging fra skolehelsetjenesten eller psykisk helsevern, svarte at de fikk mindre kontakt da skolene stengte.

Rundt 15 prosent mistet kontakten helt.

– Det er et stort problem, og det burde vært motsatt. Det er for passivt, sier hun.

Det er spesielt tre grupper som rammes hardest:

1. Jenter mer utsatt

Undersøkelsen viser store kjønnsforskjeller. Jenter ble hardere rammet enn gutter. De var mer utsatt for psykisk eller fysisk vold eller overgrep mens skolene var stengt.

Dette er ikke nytt, ifølge Øverlien. Studier etter studier viser at jenter er mest utsatt, spesielt for seksuelle overgrep.

– Mange rapporterte at de opplevde nettovergrep for første gang. Også her er jenter mest utsatt, sier forskeren.

2. Økonomi og oppvekstvilkår

Undersøkelsen viste også at sosioøkonomiske forhold spilte en stor rolle.

De barna som selv oppga at familien har dårlig økonomi, rapporterte i mye større grad at de ble utsatt for enten vold eller overgrep.

Det samme gjelder barn med dårlig oppvekstmiljø. Det gjelder familier hvor foreldrene sliter med rus, psykisk helse eller kriminalitet.

Øverlien sier samfunnet vet veldig godt hvem mange av de sårbare barna er. Når skolene stenger, forsterkes forskjellene i samfunnet på dette området.

– Det er mer stress i hele befolkningen nå. Det blir ekstra tøft for dem som sliter med rus, psykisk helse eller arbeidsløshet. Det øker risikoen for at det går utover barna, sier hun.

3. Funksjonsnedsettelser

Tallene viser også at unge med funksjonsnedsettelser i mye større grad var utsatt for vold eller overgrep enn funksjonsfriske.

Denne gruppen ble også rammet på andre måter.

En kartlegging viste at mange tjenester for barn og unge med funksjonsnedsettelser ikke var tilgjengelige i starten av pandemien.

Det skriver Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) i en statusrapport. I januar var de «bekymret for at det vil kunne skje igjen ved benyttelse av de mest inngripende smitteverntiltakene».

I en rapport fra Kommunenes interesseorganisasjon (KS), svarte fire av fem kommuneledere at dagtilbudet for barn og unge med utviklingshemning ble dårligere ivaretatt enn normalt tidlig i pandemien.

Samme trend internasjonalt

Funnene ser ikke ut til å være særnorske fenomener.

Folkehelseinstituttet laget på oppdrag fra Bufdir en kunnskapsoversikt over hva internasjonal forskning sier om konsekvensene for barn og unge.

De tydeligste funnene var økt stress for familier og «særlig risiko for omsorgssvikt og mishandling av barn i allerede vanskeligstilte familier», skriver Bufdir i en statusrapport.

Flere av studiene underbygget også at pandemien forsterker forskjellene i samfunnet.

«Dette var særlig knyttet til skolenedstengning», står det i rapporten.

De viktige pusterommene

Øverlien sier at voldsutsatte barn ofte er veldig flinke til å finne frem til steder hvor de kan puste og få en pause fra problemene hjemme.

– Derfor er det utrolig viktig at de har tilgang til det offentlige rommet. De må ha steder å gå for å beskytte seg selv når konfliktene og trykket øker, sier hun.

Til vanlig kan dette være hjemme hos venner med mer stabile familieforhold eller på fritidsaktiviteter. Pandemien setter også grenser for besøk og organiserte tilbud.

– De fleste av barna kommer til å klare dette bra, men tar vi de viktige rommene fra dem, øker risikoen for psykisk uhelse veldig, sier Øverlien.

Da skolene stengte for ett år siden, gikk det spesielt hardt ut over tre grupper
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here