Tidligere børsdirektør Bente Landsnes vil ikke uttale seg om politikernes lønnsnivå. Foto: Rolf Øhman

Eks-børsdirektør Bente A. Landsnes er nytt medlem i lønnsutvalget som bestemmer stortingsrepresentantenes lønn.

– Jeg er akkurat oppnevnt og har ingen programerklæring, sier Bente A. Landsnes.

Hun gikk av som børsdirektør i 2019 og er i dag styremedlem i flere bedrifter. Øvrige medlemmer i utvalget er Geir Engebretsen (leder) og Nils-Henrik Mørch Von der Fehr.

– Hva synes du om nivået på stortingsrepresentantenes lønn?

– Vi har ikke hatt noe møte ennå. Jeg har ikke lyst å uttale meg om det. Jeg har bakgrunn som leder i privat sektor og har vært med å fastsette lønninger mange ganger, sier Landsnes.

– Fra ditt vante miljø er millionlønninger vanlig?

– Jeg er vant med lønninger både under og over stortingsrepresentantens. I en bedrift er det mange forskjellige grupper, svarer hun.

Årlig verkebyll

Nivå og utviklingen av stortingslønnen har vært en politisk verkebyll i årtier. I 1996 opprettet Stortinget en uavhengig lønnskommisjon for å slippe kritikk om å bevilge fete tillegg til seg selv.

Stort sett har det siden den gang ført til at representantene har fått et prosentvist tillegg i tråd med normen i arbeidslivet. Samtidig har flere grupper, spesielt ledere i staten, hatt en langt gunstigere lønnsutvikling. I dag har de fleste ekspedisjonssjefer og statlige direktører betydelig høyere lønn landets fremste folkevalgte.

I juni i fjor nedsatte Stortinget derfor et nytt utvalg ledet av SSBs tidligere forskningsdirektør Ådne Cappelen. Utvalget skulle utrede «felles prinsipper for godtgjøring til politikere på alle forvaltningsnivåer».

Men også dette utvalget støtte på store problemer med å fastsette både nivå og prinsipper for årlige justeringer.

Fra kommisjon til utvalg

Det mest sentrale forslaget fra utvalget ble det lite kontroversielle: Stortingets lønnskommisjon endrer navn til Stortingets godtgjøringsutvalg.

Dernest samlet utvalget seg om følgende hovedparole, som heller ikke utløste nevneverdig motstand:

«Utvalget mener det er generell enighet om at godtgjøringen til folkevalgte må være god nok.»

Utvalget fikk i oppgave å vurdere om lønningene burde «knyttes til gitte satser eller et prosentvis tillegg.» Men heller ikke på dette punktet bidro rapporten til nevneverdige avklaringer. Konklusjonen ble:

«Utvalget mener den generelle lønnsutviklingen bør ligge til grunn for endringer i godtgjøringene til statsminister, regjeringsmedlemmer og stortingsrepresentanter.»

Aps Masud Gharakhani er ikke fornøyd med resultatene:

– Er det noe det utvalget trenger så er det noen vanlige arbeidsfolk. Det er jo et reelt problem når folk som tilhører den økonomiske eliten i samfunnet peker på hverandre for å forsvare høyere lønnsvekst enn vanlige arbeidsfolk.

– Dermed øker forskjellene i samfunnet, sier han.

Ap: Trenger lederlønnskommisjon

Ap ønsker en «total gjennomgang av politikerlønninger, lederlønninger i staten og i de statelige selskapene gjennom en lederlønnskommisjon.»

– Der skal partene være representert, og målet er å rydde opp i at forskjellene øker. Vi er blitt stemt ned av høyresiden, men dette er så viktig for oss at vi går til valg på dette, sier han.

SVs Freddy André Øvstegård sier «det viktige med godtgjørelsesutvalget er ikke hvem som sitter i det, men hvilke prinsipper de styrer etter.»

– I lang tid nå har det vært en ekstremt uheldig utvikling der de folkevalgtes lønn har løpt fra folk flest. Sånn skal det ikke være. Det undergraver tilliten til demokratiet og de folkevalgte.

– SV har foreslått å kutte lønnen og å stagge veksten så snittlønnen får tid til å hale innpå stortingslønnen. Jeg håper at det nye utvalget vil se behovet for å stoppe den uheldige trenden i lønnsveksten, sier Øvstegård.

Lønnen øker etter valget

Stortingspresident Tone W. Trøen sier at de to andre medlemmene kommer fra domstolene og akademia.

– Da mente presidentskapet at et nytt medlem bør ha bakgrunn og fra næringslivet, og at hun var en kvinne. Da falt valget på Bente Landsnes som har en slik bakgrunn, sier Trøen.

Stortinget frøs lønningene i april i fjor da det oppnevnte Cappelen-utvalget. Nå blir stortingslønnen først justert til høsten – etter stortingsvalget.

Fra 1. mai 2019 er årlig fast godtgjørelse for stortingsrepresentantene 987.997 kroner. Stortingspresidentens godtgjørelse tilsvarer samme godtgjørelse som statsministeren og er på 1.735. 682 kroner.

Trøen understreker at de nye retningslinjene innebærer at godtgjørelsen skal følge den «generelle lønnsutviklingen i samfunnet.»

Eks-børsdirektør skal være med på å bestemme stortingslønnen
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here