• 14 leger innen rus- og avhengighetsmedisin

Vi forstår Arbeiderpartiets bekymring for en rusreform som likestiller cannabis med heroin, og utforskende tenåringer med sprøytebrukende 40-åringer, skriver innleggsforfatterne. Foto: REUTERS/David Bebber

To ting er trolig litt feiloppfattet: At hjelpen pr. i dag ikke eksisterer. Og at «one size fits all».

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Etter Arbeiderpartiets landsmøte er vi bekymret for at en stort sett god rusreform skal ryke.

Vi ber derfor innstendig om at regjeringen og Arbeiderpartiet setter seg ned sammen og prøver å finne gode kompromisser som kan sikre det vi først og fremst trenger: mer og enda bedre behandling.

Vi er en gruppe leger ansatt i Avdeling for rusmedisin i Helse Bergen. Vi skriver dette innlegget som privatpersoner. (Se nederst for navn på alle innleggsforfatterne.)

Som leger i spesialisthelsetjenesten for rus- og avhengighetsmedisin og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) er vi ikke i tvil: Mindre straff og mer behandling kan gi en bedre hverdag med mindre stressfaktorer for mange av våre pasienter.

To feiloppfatninger

Straff er sjelden et godt utgangspunkt for positiv utvikling.

Argumentene for å redusere straff for bruk av rusmidler er mange: Det virker ikke for enkeltpersonen. Det har ikke den preventive samfunnseffekten man ønsker. Det medfører systematisk sosioøkonomisk forskjellsbehandling. Det forhindrer personer som ønsker å avslutte bruken av rusmidler, å gjenoppta et normalt liv.

Men, det er to ting som trolig er litt feiloppfattet her.

Det er den underliggende antydningen om at hjelpen pr. i dag ikke eksisterer. Og det er forestillingen om at «one size fits all».

Behandlingstilbudet vi har

Det refereres stadig til suksesshistorien Portugal, med forventninger om tilsvarende resultater etter avkriminalisering også her i Norge.

Det som glemmes i den visjonen, er at man i Portugal samtidig bygde opp et behandlingstilbud mer eller mindre fra null.

Vi har allerede et godt behandlingstilbud for rusmiddelavhengige.

Kommunene har blant annet rusteam, bemannede boliger, mottaks- og oppfølgingssentre (MO), «Housing first» og gruppetilbud som for eksempel «Ut av tåka».

Vi har allerede et godt behandlingstilbud for rusmiddelavhengige

Spesialisthelsetjenesten i Helse Bergen har tilbud som akuttpost, avrusning, stabilisering, langtidsbehandling, poliklinisk behandling, ambulante team, «Jobb først» og lavterskeltilbud rettet mot ungdom – Ung Rus Oppdagelse (URO).

Rusmiddellidelser har vært definert som sykdom og utløst pasientrettigheter siden den første rusreformen kom i 2004.

De som trenger og ønsker hjelp, får tilbud om utredning, behandling og oppfølging på ulike tjenestenivå tilsvarende andre sykdomstilstander.

Ressursene er imidlertid begrenset. Skal man øke tilbudet, trengs det mer ressurser og ikke minst nødvendig kompetanse.

One size does not fit all

Vi er pålagt å tilby spesialisert, differensiert og individualisert behandling.

Vi forstår Arbeiderpartiets bekymring for en rusreform som likestiller cannabis med heroin, og utforskende tenåringer med sprøytebrukende 40-åringer.

Samtidig er det svært vanskelig, juridisk sett, å finne ut hvem som er de «tunge brukerne», slik Arbeiderpartiet ønsker.

Kunne det vært et kompromiss å frita for straff når det gjelder de foreslåtte brukerdosene dersom man allerede er i LAR eller annen behandling? Samt å frita for straff hvis man tar imot behandling?

Møte som underforstått «tvang»

Ifølge reformen skal politiet kunne pålegge oppmøte hos en kommunal rådgivende enhet for narkotikasaker. Manglende oppmøte straffes med et gebyr.

En slik veiledning kan være et godt tiltak overfor ungdom og andre på et mer utforskende stadium.

Dette møtet er imidlertid et pålegg og underforstått «tvang». Det er derfor fare for at det blir et dårlig utgangspunkt for samarbeid og villet endring.

Et vellykket møte forutsetter høy grad av både rusfaglig og pedagogisk kompetanse. For å sikre dette, noe som igjen øker sjansen for et positivt møte og forhåpentlig ønsket utfall, foreslår vi at den rådgivende enheten legges til spesialisthelsetjenesten. Ikke til små og store kommuner med svært varierende fagmiljø.

Ressurssløsing

Våre pasienter er allerede under behandling og oppfølging i systemet. Når det gjelder dem, er vi skeptiske til hvilket utbytte de vil ha av et slikt «pålagt» møte utenfor pågående oppfølging.

Vi frykter at det i praksis både blir ressurssløsing og et rent språklig bytte fra bot til gebyr for pasienten.

Helseminister Bent Høie (H) har anbefalt å skille mellom personer med rekreasjonell rusmiddelbruk og pasienter med etablert rusavhengighet når det kommer til denne oppmøteplikten.

Dette er etter vår mening et fornuftig og nødvendig skille, og det bør være en forutsetning for hele reformen.

Det er neppe trolig at økt gjeld vil bidra til reduksjon i bruk av rusmidler, snarere tvert imot.

Rammer som muliggjør ambisjonene

Det finnes kunnskap og erfaringer om at tidligere debut av rusmiddelbruk kan medføre alvorligere utfall for den enkelte, samtidig som tidlig oppdagelse og tidligere intervensjoner kan gi bedre resultater.

Derfor er det av stor betydning at hjelpe- og behandlingsapparatet har den nødvendige struktur og kompetanse for en forsvarlig ivaretagelse av denne ekstra sårbare gruppen.

Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for at systemet har nødvendige ressurser og kompetanse på plass før rusreformen iverksettes.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har imidlertid vært svært tydelig på at den nye rusreformen ikke vil føre til økte ressurser.

Vi forventer ikke de helt store effektene av denne nye rusreformen i form av økt hjelp, behandling og oppfølging dersom det ikke samtidig følger med ressurser til økt satsing på behandling.

Styrke tiltakene som finnes

Vi anbefaler å styrke alle de mangfoldige og gode tiltakene som finnes, og samtidig stimulere til mer forskning og utvikling av enda bedre tiltak.

Her kan Arbeiderpartiet spille en nøkkelrolle i forhandlinger med regjeringen!

En slik ressursbruk vil helt klart lønne seg for samfunnet i form av tidligere oppdagelse av problemer, tidligere og individuelt tilpasset hjelp. Noe som igjen gir større sjanse for å kunne delta i arbeidslivet, utdanning og andre aktiviteter, redusert kriminalitet og bedre livskvalitet både for rusmiddelavhengige og deres pårørende.

De følgende har skrevet innlegget:

Overleger innen rus- og avhengighetsmedisin:

Gunn-Vivian Eide (lokal tillitsvalgt, Overlegeforeningen), Svein Skjøtskift, Petra Becker, Hilde Fristad, Einar Arne Bjordal, Ganka Østensen, Silvia Zavenova og Kristian Koldsø.

Leger i spesialisering innen rus- og avhengighetsmedisin:

Marie Vaardal-Lunde (lokal tillitsvalgt, Yngre legers forening), Pernille Schjøtt, Eirin Ellensen, Sandra Langedal, Mats Elias Meguenni og Linda Gangstø-Nordbø.


En stort sett god rusreform kan ryke. Regjeringen og Arbeiderpartiet må finne kompromisser.
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here