Stefan Löfven leder nå en overgangsregjering. Nå skal partilederne finne ut hvem som kan danne ny regjering. Foto: Stina Stjernkvist, TT/NTB

Stefan Löfven i spissen for en ny regjering? Eller en helt ny høyreregjering med Sverigedemokraterna som støtteparti? Begge deler er mulig – med et nødskrik.

  • Ingeborg Moe

Mandag gikk Stefan Löfven av. I formiddag starter arbeidet med å finne ut hvem som nå skal styre Sverige.

Tilfeldigheter, nye allianser og matematikk kan avgjøre resultatet.

Les også

En krise Sverige ikke trengte

1. Hva skjer nå, helt konkret?

Sveriges statsminister har gått av, men leder landet inntil videre. Nå er ballen sparket over til Riksdagens leder, talmann Andreas Norlén.

Norlén har innkalt alle partilederne til en prat. Den første blir med Stefan Löfven klokken 10 tirsdag. Deretter kommer de på løpende bånd. Hensikten er å finne ut hvem som har størst mulighet til å danne en regjering. Deretter vil han foreslå en statsminister, og det blir avstemning i Riksdagen. En ny statsminister trenger ikke å få et flertall med seg. Men han eller hun må ikke få et flertall mot seg.

Marginene er veldig små. Styrkeforholdet i Riksdagen er så jevnt at det kan koke ned til én manns eller kvinnes stemme.

2. Kan Löfven fortsette?

Ja, flere svenske kommentatorer tror det er mest sannsynlig at den sosialdemokratiske statsministeren kommer til å fortsette som regjeringssjef. Men først må han finne ut om han har nok støtte. Det kan gå om alle i Riksdagen er til stede og stemmer slik partiledelsene vil. Da kan det bli en ny regjering med Miljöpartiet, hjulpet frem av Vänsterpartiet og Centerpartiet.

Kommentator Ewa Stenberg i Dagens Nyheter skriver at både Vänsterpartiet og Centerpartiet har sagt at de vil ha Löfven som statsminister. Hun mener det øker muligheten for at det blir slik, selv om partiene står langt fra hverandre.

Professor Tommy Möller ved Stockholm universitet trodde det ville bli ekstravalg. Når det ikke ble det, kan det tyde på at Löfven tror han kan få til en løsning med Vänsterpartiet og Centerpartiet, sier statsviteren til nyhetsbyrået TT.

3. Kan det blir borgerlig regjering med støtte av Sverigedemokraterna?

Etter forrige valg ville ingen ha noe å gjøre med det innvandringskritiske partiet Sverigedemokraterna. Det har endret seg. Først spiste Kristdemokraternas leder Ebba Busch kjøttboller med Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson for to år siden. Så inviterte Moderat-leder Ulf Kristersson på kaffe. Moderaterna og Kristdemokraterna har åpnet døren for å danne en borgerlig regjering med Sverigedemokraterna som støtteparti. Men de vil ikke sitte i regjering med dem. Partiet Liberalerna har signalisert det samme.

Sverigedemokraterna har sagt at de vil ha innflytelse hvis de skal bli støtteparti, men ser ut til å ha avfunnet seg med å ikke komme i regjering selv.

Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson. Foto: TT/NTB

Ulf Kristersson sa mandag at han var klar til å danne en borgerlig regjering. Men måten han ordla seg på, gjorde at flere mente det ikke hørtes ut som han trodde det var mulig.

– Dette handler ikke om å tro, men om matematikk og enkeltpersoners stemmegivning, svarte Kristersson.

Når han snakker om matematikk, handler det om at han har et knapt flertall mot seg i Riksdagen. Akkurat nå er det altså lite som tyder på at han kan ta over. Men det finnes en teoretisk mulighet.

4. X-faktorene

Riksdagen er nemlig så delt at enkeltpersoner kan avgjøre om Stefan Löfven eller Ulf Kristersson eller noen andre blir statsminister. For eksempel trosset en representant for Centerpartiet partipisken da Stefan Löfven ble valgt. Hva gjør hun denne gangen? En sosialdemokratisk representant er sykmeldt og blir ikke erstattet inntil videre. Og to andre representanter har hoppet av sine partier. Disse kan få betydning, skriver Svenska Dagbladet.

En annen viktig faktor fremover er Centerparti-leder Annie Lööf. Hun sier kontant nei til både Vänsterpartiet og Sverigedemokraterna. Noen peker på at hun selv kan bli en kompromisskandidat selv om partiet hennes bare har 8,6 prosent av stemmene bak seg. Centerpartiet er et borgerlig parti, men har inngått avtale med Socialdemokraterna.

Det var hennes forslag om markedsleie på nye boliger som utløste mistillitserklæringen mot Stefan Löfven. Flere svenske kommentatorer spør seg derfor hvor langt hun vil strekke seg for å redde Löfven nå. En fersk meningsmåling viser at et klart flertall av Centerns velgere vil ha en rød regjering fremfor en blå med støtte av Sverigedemokraterna.

Forrige gang tok det 134 dager før talmann Andreas Norlén var ferdig med å jobben med å skaffe Sverige en ny regjering. Da ble det Stefan Löfven. Norlén har lovet å bruke kortere tid denne gangen. Foto: Jessica Gow, TT/NTB

5. Hva om ingen lykkes?

Talmann Andreas Norlén har fire forsøk på å få noen til å danne regjering. Mislykkes disse, blir det ekstravalg.

En fersk meningsmåling viser at Sverigedemokraterna og Vänsterpartiet har gått frem, mens Socialdemokraterna, Centerpartiet og Liberalerna har mistet oppslutning. Sverigedemokraterna er Sveriges tredje største parti og på siste måling er det jevnstort med Moderaterna, med 21,4 prosent oppslutning.

Det spesielle med det svenske systemet er at et slikt valg kommer i tillegg til de ordinære valgene. Blir det ekstravalg, vil resultatet bare gjelde frem til september 2022. Da er det uansett valg til Riksdagen og svenskene får igjen mulighet til å si hvem de mener bør styre.

Er du forvirret? Dette kan skje videre i Sverige etter Löfvens avgang.
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here