Utviklingen i Afghanistan de siste ukene gir ham god grunn til å være redd.

Khadim husker at han falt. Smerten i kneet. Og synet av plassen da han kom seg ut av folkemengden.

Året var 2016. Den da 24 år gamle aktivisten deltok i en demonstrasjon i den afghanske hovedstaden Kabul.

Oppmøtet på demonstrasjonen var bra. Været var fint. Stemningen på topp. Så gikk den første bomben av. Da svartnet det for Khadim. Da verden lysnet igjen var det til et hav av skrik.

Han grep tak i vennene han var med, og løp. Så gikk den andre bomben av. Han snudde seg og så på plassen de hadde demonstrert på.

Det angrer han på i dag.

IS’ første angrep

– Det tok meg ett og et halvt år å komme meg mentalt, forteller han til Aftenposten.

– Jeg var alvorlig deprimert.

Over 80 mennesker døde i selvmordsangrepet. Over 230 mennesker ble skadet. Etter tiår med krig har terrorangrep blitt hverdagskost i Afghanistan.

Likevel huskes 23. juni 2016 som en skjebnedag. Det markerte terrorgruppen IS’ første angrep i hovedstaden. Og det første store i Afghanistan.

Det skulle ikke bli det siste. De siste ukene har terrorgruppen vært spesielt aktive. Det gir Khadim god grunn til å være redd.

Men hvorfor nettopp han?

Går etter minoriteter

29-åringen tilfører Hazaraminoriteten. De er blant verdens mest forfulgte folkegrupper.

Majoriteten av dem holder til i Pakistan, Iran og Afghanistan. I sistnevnte bor det cirka 4 millioner hazaraer, av en befolkning på 38 millioner.

De fleste hazaraer er sjiamuslimer. De er ofte mål for ekstreme sunniislamister, blant annet Taliban og IS.

I Afghanistan har hazaraene en lang og blodig historie. I 1998 rullet Taliban inn i storbyen Mazar-e-Sharif. De neste dagene gikk de ekstreme islamistene fra dør til dør og skar over halsen til hazaraene de fant.

Nøyaktig hvor mange som ble drept, er uvisst. Human Rights Watch anslår minst 2000.

Etter at Taliban-regjeringen mistet makten i 2001, bedret situasjonen seg.

Så kom IS på banen i 2015. Da halshugget de syv hazaraer i Zabul. I 2016 angrep de demonstrasjonen Khadim var på.

I 2019 sa president Ashraf Ghani at IS i Afghanistan var utryddet. Det varte ikke lenge.

Fra irritasjon til frykt for livet

At han er annerledes, er noe Khadim har kjent på lenge. Men det var ikke alltid slik. Han vokste opp i et distrikt hvor alle innbyggerne var hazaraer. 17 år gammel flyttet han til hovedstaden Kabul. Det var en oppvåkning.

– På grunn av min religiøse og etniske bakgrunn, ansiktsstrukturen min, aksenten min, opplevde jeg en del diskriminering.

Irritasjon over ufine kommentarer ble til frykt for livet etter angrepet mot demonstrasjonen han var på i 2016.

– Det var første gang jeg følte dypt at jeg som hazar er et mål for terrorister, forteller Khadim.

Khadim Hussain Hurami (29). Foto: Privat

I dag er han journalist og ansvarlig redaktør i avisen Etilaatroz. I tillegg har han skrevet bok om hazaraenes plass i Afghanistan.

I tillegg til å være sjiamuslim, mener han det er flere grunner til at hazaraer er terrormål.

– Afghanistan er midt i en krig om demokrati og islamsk radikalisering. Her støtter hazaraer menneskerettigheter og kvinners rettigheter. Vi er mer demokratiske. De som angriper oss er ikke glade for at vi er det.

Nå øker frykten han først kjente på i 2016. Brutaliteten mot hazarafolket blir stadig verre.

Mener terrortrusselen har flyttet seg

Terrortrusselen har flyttet seg fra Afghanistan. Det sa USAs utenriksminister Antony Blinken den 19. april.

USA har andre «veldig viktige ting på agendaen», fastslo han. Forholdet til Kina, håndtering av klimaendringer og koronapandemien topper listen.

– Der skal vi fokusere vår energi, og våre ressurser, uttalte Blinken.

Antony Blinken. Foto: Andrew Harnik, AP / NTB

1. juli kom John Godfrey med en annen beskjed. Han er USAs utsending til Den globale koalisjonen mot IS.

Terrorgruppen er fremdeles en «svært alvorlig trussel» i Afghanistan, sa Godfrey. I løpet av to år kan gruppen være like sterke som de var før 2019, ifølge hans vurdering. Det mener også Washington, opplyste Godfrey.

Om de siste ukenes utvikling fortsetter, ligger han an til å få rett.

Trapper opp angrepene

Etter Blinkens uttalelse har IS hatt det travelt i Afghanistan. Siden april har de gjennomførte minst fem angrep. I disse døde til sammen 42 mennesker.

Senest 12. juni ble syv personer drept i da to minivaner ble bombet i hovedstaden Kabul. IS påtok seg ansvaret for de to eksplosjonene.

IS pekes også på som gjerningsmennene bak angrep ingen grupper har sagt at de sto bak. Blant annet skolebombingen i Kabul i mai, hvor over 80 mennesker døde. Angrepet fant sted i et nabolag for hazaraer i Kabul.

Over 80 mennesker døde i angrepet mot skolen i Kabul. Mange av dem var hazaraer. Foto: AP / NTB

«Er det noen hazaraer her?»

I mai brøt minst fem IS-medlemmer seg inn i en leir hvor ansatte for Halo Trust holdt til i Baghlan, nord i landet. Organisasjonen jobber med å fjerne landminer.

«Er det noen hazaraer blant dere?», spurte de væpnede mennene. Det forteller et vitne i en video offentliggjort av lokalt afghansk politi.

10 av minerydderne ble så skutt og drept.

De overlevende fikk hjelp av Taliban, ifølge lederen av Halo Trust. Det skapte forvirring. Tidligere har ikke de ekstreme islamistene nølt med å begå massedrap mot hazaraene.

Angrepet i Baghlan gir en pekepinn på Taliban og IS’ fremtid i Afghanistan.

Vil ta imot frustrerte Taliban-avhoppere

Sannsynligvis hjalp Taliban minerydderne for å vise seg positivt frem for det internasjonale bistandssamfunnet, mener Kristian Berg Harpviken. Han er Afghanistan-ekspert og professor ved fredsforskningsinstituttet Prio.

De ekstreme islamistene har jobbet iherdig for å få politisk kredibilitet før Vestens militære styrker trekker seg ut av landet 11. september 2020.

Hva IS prøver å oppnå i Afghanistan, er mindre åpenbart.

En sannsynlig teori er at de ser to muligheter, avhengig av hva Taliban gjør, ifølge Harpviken:

  1. Taliban kan inngå fredssamtale med regjeringen, og med det posisjonere seg politisk. Dermed kan det oppstå rom for en radikalt væpnet opposisjon. IS kan fylle det rommet.
  2. Taliban kan ta makten, enten gjennom politisk eller militært press. Det kan igjen få medlemmer av Taliban til å søke etter noe mer radikalt.

Felles for begge scenarioene er at Taliban spiller en makthavende rolle.

– Jeg tror det er det IS posisjonerer seg for. Å være mottagende for frustrasjoner når Taliban tar politisk ansvar, sier Harpviken.

Ingen trygge steder

Khadim synes det er vanskelig å si hvilke av de to, IS eller Taliban, som utgjør den største trusselen for hazaraene.

– Akkurat nå er IS verst. Men vi kan ikke si at Taliban ikke dreper hazaraer. Og så er det flere angrep hvor vi ikke vet hvem som står bak, forteller han.

Men han klarer ikke være sint på noen av dem. Etter alle disse årene er det vanskelig å stille menneskene bak selvmordsbombingene og massedrapene til ansvar, fordi slik Khadim ser det:

– De som begår disse handlingene er ikke mennesker. De er brutale. Vi forventer ingenting av dem.

Landets regjering er en annen sak. Nylig lovet de å innføre strengere sikkerhetstiltak for hazarafolket. Ordene har enn så lenge igjen å bli til handling. Det synes Khadim er vanskelig.

– Jeg mister håpet mitt. Jeg er veldig sint. Jeg er redd for folket mitt.

Etter at den andre bomben gikk i luften, snudde 29-åringen seg. Det angrer han på i dag.
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here