• Kristin Vinje

    Direktør, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (Nokut)

Flere studenter bruker flere år på en utdanning de ikke får godkjent i Norge. Mange av dem det gjelder, har kompetanse som er etterspurt i Norge, skriver Kristin Vinje. Foto: Signe Dons

For studenter fra utlandet vil bedre koordinasjon av prosesser bety mye.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

Se for deg at du har studert i utlandet og vender tilbake til Norge. Du ønsker selvsagt å bruke utdannelsen din. Hvor henvender du deg da, og hva kreves for at du får en nødvendig godkjenning?

Det er spørsmål det ikke er helt greit å svare på. I dag er godkjenningsordningene spredt utover ulike departementer, direktorater, tilsyn, fylkeskommuner og universiteter og høyskoler. Med så mange aktører blir det lite brukervennlig, lite effektivt og varierende praksis.

Noen yrker trenger egen godkjenning

I de fleste tilfeller er det ikke krav om godkjenning fra det offentlige før man kan utøve et yrke i Norge. Likevel er det mange med utdanning fra utlandet som ønsker et bevis på at deres kompetanse er godkjent og likestilt med en norsk utdanning.

Noen av disse kan søke Nokut, som har ansvar for fire ulike godkjenningsordninger. Nokut har hatt dette ansvaret i nesten 20 år. På den tiden har vi bygget opp Norges største og mest mangfoldige kompetansemiljø for godkjenning av utenlandsk utdanning.

Samtidig er det en del yrker som krever at den utenlandske utdanningen er vurdert og godkjent for at man kan få utøve yrket. Dette gjelder blant annet lærer, psykolog, tannlege, ernæringsfysiolog, prest og elektriker.

Til sammen er det over 150 yrker. Det er godkjenningsordningene for disse yrkene som i dag er spredt utover mange aktører, deriblant Nokut, som godkjenner lærere og pedagogiske ledere i barnehager.

Systemet er for dårlig

Det er ikke mer enn drøyt to år siden Riksrevisjonen felte en nedslående dom over det norske godkjenning- og autorisasjonsfeltet. Revisjonen konkluderte med at informasjonen til brukerne ikke er god nok, at det ikke er lagt godt nok til rette for effektiv saksbehandling hos godkjenningsmyndighetene, og at feltet er preget av lite samordning.

Flere stortingsmeldinger har pekt på det samme og beskrevet feltet som lite effektivt. De påpeker at det bør bli bedre koordinert og mer fleksibelt.

De siste årene har det også vært flere rettstvister med utenlandsstudenter som ikke har fått utdanningen sin godkjent og dermed står uten nødvendig autorisasjon til å utøve yrket sitt, i strid med hva de var forespeilet før studiestart.

Dette er svært vanskelig for den det gjelder, som har brukt flere år på en utdanning de ikke får tatt i bruk. Det koster samfunnet mye. Mange av dem det gjelder, har også kompetanse som er etterspurt i Norge.

Stort direktorat, små ambisjoner

Nylig ble virksomhetene under Kunnskapsdepartementet omorganisert. Flere direktorater og organer ble slått sammen til det nye Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Regjeringen kunne benyttet anledningen til å ta grep om godkjenningsfeltet. I stedet foreslår Kunnskapsdepartementet å flytte Nokuts oppgaver med å godkjenne utenlandsk utdanning til HK-dir.

Dagens organisering koster samfunnet mye

Direktoratet vil også få ansvar for andre oppgaver knyttet til utenlandsk utdanning og kompetanse, som til nå har ligget hos Diku, Kompetanse Norge og Samordna opptak.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) argumenterer med at en samling vil gi store gevinster, og at man kan bygge opp et godt fagmiljø i HK-dir. Det er en argumentasjon jeg kan forstå, men hvis regjeringen skal gjøre dette grepet, bør de ikke stoppe med Nokuts godkjenningsordninger.

Her burde regjeringen hatt større ambisjoner og benyttet anledningen til å samle hele feltet, eller i hvert fall store deler av det.

Vil bety mye for studentene

Det er stadig flere som studerer i utlandet, og flere utlendinger med utdanning fra andre land kommer til Norge. Derfor ville Norge vært tjent med at også de mange ordningene blir en del av ett samlet godkjenningsapparat. Det vil gjøre det mulig å se dem i sammenheng, og det vil skape et enda sterkere fagmiljø.

Men aller viktigst: Det vil bety mye for studenten som vender hjem, eller den utenlandske borgeren som kommer til Norge.

For dem vil en samling av alle godkjenningsordninger i ett forvaltningsorgan gjøre søknadsprosessen smidigere. Samtidig sikrer man dem større grad av likebehandling og forutsigbarhet. Det vil også gagne norsk arbeids- og samfunnsliv, som trenger den kompetansen studentene har med seg.


For mange studenter får ikke godkjent utdanningen sin i Norge. Det koster samfunnet dyrt.
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here