Drapet på George Floyd fikk enorm politisk betydning med protester mot rasisme verden over. Nå starter rettssaken mot eks-politimannen Derek Chauvin.

Mandag starter rettsprosessen som vil avgjøre om politimannen som presset kneet sitt mot Floyds hals, blir kjent skyldig i drap og straffet for det. Blir han frifunnet, vil det trolig føre til nye protester mot rasisme i USA. Blir han dømt, er det motstanderne av Black Lifes Matter-bevegelsen som vil reagere, hvorav mange er Donald Trump-tilhengere.

Drapet har blant annet ført til at Kongressen i disse dager behandler forslag om en større politireform. Den bærer George Floyds navn, og ble onsdag vedtatt i Representantenes hus med knapt flertall og sendt videre til Senatet.

Den nå sparkede politimannen Derek Chauvin står tiltalt for forsettlig drap og uaktsomt drap. Foto: Brommerich/ Ramsey County Sheriff’s Office

Hvis reformen blir godkjent, blir halsgrep forbudt. Politiet vil heller ikke kunne stanse personer på bakgrunn av rase, såkalt raseprofilering.

Et spørsmål om sekunder

Den nå sparkede politimannen Derek Chauvin står tiltalt for forsettlig drap og uaktsomt drap. Under forgripelsen av Floyd på åpen gate i Minneapolis holdt han kneet sitt mot 46-åringens hals i om lag ni minutter. Selv om Floyd gjentatte ganger sa at han ikke fikk puste, lot han kneet bli værende.

Hendelsen ble filmet av en rekke tilskuere som også ba politimannen om å fjerne kneet.

Spørsmålet om nøyaktig hvor utfordring kneet ble presset mot Floyds hals, kommer etter alt å dømme til å bli et tema under rettssaken.

De første dagene brukes til å velge jury før selve rettssaken kommer i gang.

– Over 9 minutter

I den første siktelsen sto det at presset varte i 8 minutter og 46 sekunder, som senere ble brukt som symbol i protester mot rasisme verden over.

Siden har lengden blitt justert både opp og ned. Nå har påtalemyndigheten landet på at kneet var der i minst 9 minutter, muligens så lenge som 9 minutter og 31 sekunder. Dokumentasjonen er blant annet hentet fra politikameraer som var festet på kroppene til de andre politimennene som var til stede.

«George Floyd Square» i Minneapolis. Her ba George Floyd om hjelp på gaten da han ble holdt nede av politiet. I dag er det et minnesmerke for Floyd som døde etter politiets håndtering. Foto: Jim Mone / AP

Alle tre – Thomas Lane, J. Kueng og Tou Thao – er tiltalt for medvirkning og tilskynding til forsettlig drap og uaktsomt drap, men de stilles først for retten i august.

Presenteres som bevis

Tom Heffelfinger, en tidligere statsadvokat i Minnesota, tror tidsspennet vil bli svært relevant under rettssaken. Aktoratet og forsvarerne kommer trolig til å krangle om dødsårssaken, om hvorvidt det var kneet som førte til Floyds død eller bakenforliggende helseproblemer.

Ifølge Heffelfinger vil lengden på knepresset også kunne si noe om Chauvins sinnstilstand. Det kan bli brukt av aktoratet for å argumentere for at politimannen handlet med overlegg, og at det var helt unødvendig for å ha kontroll på 46-åringen.

– Du kan se det på en video fra en tilskuer. Chauvin hadde kontroll på Floyd hele tiden. Han trengte ikke å presse kneet mot halsen hans for å beholde den kontrollen, sier han.

En gruppe demonstranter på Manhattan, lørdag 6. juni 2020, i New York. Protestene var mange etter George Floyds død. Foto: Craig Ruttle/AP

Ikke alle tror at det vil ha noe å si om Floyds hals ble presset i litt mindre eller litt mer enn 9 minutter. Blant dem er Toshira Garraway, grunnlegger av en støttegruppe for familier som er rammet av politivold. Hun mener det er åpenbart at Chauvin hadde nok tid til å tenke over hva han holdt på med.

– Han hørte mannen klage over at han ikke kunne puste. Hvis det var 2 minutter, 5 minutter eller 10 minutter, så var han uansett klar over det. Da Floyd sa han ikke kunne puste, skulle han ha fjernet kneet, sier hun.

George Floyd-rettssaken som starter mandag, kan sette sinnene i kok
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here