Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Barnehager. Bilfri by. Opptakskrav til videregående skole. Bildebruk. Her er dagens kortinnlegg.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bemanningsnormen er et minstekrav

I et tilsvar til meg i Aftenposten 31. august skriver kommunikasjonsdirektøren i Private Barnehagers Landsforbund (PBL), Marius Iversen, at jeg unnlater å nevne at private barnehager oppfyller bemanningsnormen i like stor grad som kommunale barnehager.

For det første er det ikke relevant for poenget mitt om at eieform og kvalitet henger sammen, som sikkert også Iversen er klar over. For det andre må kommunikasjonsdirektøren i PBL vite at bemanningsnormen er en minstenorm – det aller minste barnehagene er forpliktet å tilby barna, og at bemanningen selvsagt ikke er lik, selv om bunnkravet er likt.

Det er der de store kommersielle kjedene skiller seg spesielt negativt ut: Selv etter innføringen av bemanningsnormen viser tallene at de ikke bruker mer på bemanning enn de absolutt må. I snitt ligger de og vaker rundt minstekravet.

Sånt blir det muligens større fortjeneste av, men det blir ikke mer kvalitet.

Elin Myrekrok Skrede, rådgiver, For velferdsstaten


Bilfri by er bra for eldre

Kjære Bente Børsum, tusen takk for at du tar deg tid til å skrive i avisen og kommentere intervjuet med meg i Aftenposten i helgen! Jeg vil at du skal vite at jeg tar innspillene med meg videre.

Du har rett i at vi i byrådet satser på å legge mer til rette for myke trafikanter og mindre for bruk av bil. Dette medfører i praksis færre parkeringsplasser og mindre mulighet til å parkere bilen sin «hvor som helst, når som helst». Det går rett og slett ikke lenger å ha det slik når vi blir stadig flere i denne byen og plassen er knapp. Færre biler i trange sentrumsgater gjør også at mange, særlig barn, eldre og syklister, opplever byen som tryggere.

I byrådet er vi opptatt av å legge til rette for at eldre skal kunne leve et godt liv i byen, også uten bil. Vi prioriterer å sette av parkeringsplasser til HC-parkering og TT-tjeneste, slik at folk som har behov for spesiell transport til sentrum, skal kunne benytte seg av tilbudene der.

Vi har også startet et prøveprosjekt med «aldersvennlig transport» i en rekke bydeler (ikke Frogner ennå). Der kan eldre som har fylt 67 år, bestille transport fra dør til dør om man skal gjøre ærender eller vil ta en tur ut. Generelt oppfatter jeg at en by med færre biler, er en aldersvennlig by. Det kan også være verdt å merke seg at det er dyrt å ha bil i byen, og at hvis man ikke trenger bil daglig, så er drosje og fleksible leiebilordninger i mange tilfeller et godt, økonomisk fornuftig og fleksibelt alternativ.

Jeg synes ditt forslag om flere enveiskjørte gater er en god idé vi bør se mer på. Vi legger allerede opp til dette flere steder der det er praktisk mulig. Jeg er også enig med deg i at det er viktig å få beboerparkeringsordningen til å fungere enda bedre. Det skal vi i byrådet jobbe for å få til.

Hanna E. Marcussen, byråd for byutvikling Oslo (MDG)


Nei, debatten om karakterbasert opptak er ikke en avsporing

På lederplass mandag 30. august mener Aftenposten at det karakterbaserte opptaket i videregående skole bør bevares. På side fire og fem i samme avis får vi en reportasje fra Bjørnholt videregående skole i Oslo, som har en av byens laveste opptaksgrenser.

Reportasjen viser at elevene derfra ikke får lærlingeplass fordi de nettopp kommer fra denne skolen. Reportasjen er et overbevisende argument for at det må gjøres noe med det karakterbaserte opptaket i videregående skoler.

En fortsatt debatt om opptakssystemet er ikke mest av alt en avsporing, slik Aftenposten hevder.

Tine Sunde, lektor, Foss videregående skole, Oslo


Bildebruk setter barn i fare

Bildene av barn som løftes i sikkerhet over piggtråd i Kabul, gjør inntrykk på leserne, men det er ikke nødvendigvis til barnas beste at de spres i mediene.

Søndag delte Aftenpostens utenrikssjef John Hultgren sine refleksjoner om vurderingene som lå til grunn for publiseringen av de dramatiske bildene.

Av erfaring vet vi at det er grunn til å advare mot slik bildebruk i redaksjonelle og sosiale medier. Bildene kan skape en uheldig signaleffekt som fører til at foreldre i en presset situasjon forsøker å gi fra seg barna sine i håp om å bli gjenforent på et trygt sted på et senere tidspunkt.

Å bli skilt fra sine nære under en krise kan virke svært traumatiserende på barn. I tillegg fører evakuering av enslige barn på tvers av landegrenser til at oppsporings- og familiegjenforeningsarbeidet blir krevende.

Som utenrikssjefen påpeker, er det mye vi ikke vet om barna på bildene. Det ligger mye ansvar i bruken av bildets makt. Vi håper at redaksjonen vil vurdere signaleffekten av bildene når resten av historien skal fortelles.

Birgitte Lange, generalsekretær, Redd Barna


Kort sagt, lørdag 4. september
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here