Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Mustafa Hasan og lakseoppdrett. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi trenger flere av Mustafa

«Mustafa Hasan (18) har vunnet saken mot Utlendingsnemnda.» Nyhetsoppslaget i Mustafas lokalavis Budstikka 30. juli er bare ett av utallige om saken over lang tid. Den har engasjert mennesker over hele landet, politikere og lekfolk.

Jeg har stilt meg noen spørsmål rundt det å gi Mustafa denne massive oppmerksomheten. Hva med alle de andre som kanskje trenger støtten enda mer?

Han fremstår på alle måter som en klar éner. Som verge for enslige mindreårige flyktninger vet jeg at det er mange som har like stort behov for engasjement og støtte som Mustafa, men som ikke får det.

Da er det ekstra godt å høre ham selv uttale til Budstikka: «Jeg vil takke alle som har vært der for meg, støttet meg og forhåpentligvis bidratt til å skape forandring. Jeg håper dette er starten på slutten av denne saken – ikke bare for meg, men for alle andre barn som er i samme situasjon.»

Jeg har kommet frem til at vi kanskje trenger saker som Mustafas. For å bli bevisstgjort om hvordan det står til i denne delen av vårt samfunn. Og for at det kan være opp til hver enkelt av oss å bidra til at samfunnet fungerer slik vi mener er rett og riktig, i tråd med våre grunnleggende verdier.

Mustafa trenger vår støtte i kampen for sin rettmessige plass i et nytt hjemland. Men vi trenger også «mustafaer» i vår felles kamp for å bevare humaniteten i vårt samfunn.

Anette Haug, verge for enslige mindreårige flyktninger


«Bærekraftig laks» er en selvmotsigelse

29. juli var årets Earth Overshoot Day, altså dagen vi har brukt opp vår årlige godtgjørelse av naturressurser og begynner å leve på kreditt. Den dagen kommer tidligere hvert år, og en viktig årsak er matproduksjon. Eller mer presist: animalsk produksjon.

I et innlegg i Aftenposten 1. august skriver Lise Bergan og Lars Galtung at lakseoppdrett derimot skal bidra til å løse verdens økte matbehov på en bærekraftig måte. Men «bærekraftig oppdrettslaks» er en selvmotsigelse.

Fra et miljøperspektiv krever oppdrettslaks mindre energi og ressurser enn storfe og svin. Dette faktum gjør det imidlertid ikke bærekraftig å dyrke en fisk som fôres blant annet soya fra Brasil og krill. Krill er grunnlaget for matpyramiden i Antarktishavet, og bare halvparten av den globale laksindustrien har nektet å kjøpe soya fra selskaper som hugger regnskog.

Dessuten er oppdrettslaks i land som Chile en fremmed rovfisk som blir en miljøtrussel når den rømmer. Og det gjør den. Ett eksempel er de 690.000 antibiotika-fôrede laksene som rømte fra det norske selskapet Mowis merder i 2018. Et annet er de 23.000 som rømte fra en merd eid av det norske selskapet Cermaq i 2020, begge i sør-Chile. Bøtene hjalp dessverre ikke de ødelagte økosystemene.

Sosialt sett stemmer det heller ikke at laks er bærekraftig. Det vi trenger, er å kaste mindre mat og å bytte til et mer animalsk-fritt kosthold globalt.

Fra et dyreetisk perspektiv er den industrielle produksjonen av laks også uholdbar. Det er fisk som bruker mye plass til å bevege seg, og dette har de aldri i en merd. En rapport fra 2019 viste at i Norge dør rundt 16 prosent av dem før slakt. Er dette egentlig bærekraftig dyrevelferd?

Alejandra Mancilla, professor i filosofi, Oslo School of Environmental Humanities, Universitetet i Oslo


Kort sagt, lørdag 7. august
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here