Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: FOTO: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Boligmarkedet i Oslo. Koronaviruset og vaksiner. Langtidsskader av covid-19 hos barn. Legebehandling av kurdere i Tyrkia. Kjønnsbekreftende behandling. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Bomskudd om bolig i Oslo

Boligmarkedet i Oslo er defekt, hevder Martin Lang i en kronikk i Aftenposten 2. mars. Den kraftige boligprisveksten gjør at frustrasjonen hans er lett å forstå. Men forslagene han kommer med, løser ikke problemene.

Prisveksten vi ser i boligmarkedet i dag, kunne ikke skjedd uten at det står langt flere klare til å kjøpe bolig enn det er boliger til salgs.

Det må rett og slett bygges mye mer for å skape en balanse mellom tilgjengelige boliger og befolkningsveksten, mellom tilbud og etterspørsel.

Lang foreslår å bygge uten krav om forhåndssalg. Har han glemt at finanskrisen for drøyt ti år siden ble forverret og forlenget grunnet svært mange usolgte boliger i europeiske byer? I Norge klarte vi oss fordi vi hadde slike krav.

Dessuten foreslår at Lang at boligbyggere skal pålegges å ta uforsvarlig risiko. Gitt at boligbyggere pålegges å bygge på spekulasjon, viser finanskrisen at skattebetalerne satt igjen med regningen – og landene endte opp i en økonomisk depresjon.

Det er en feilslutning at forkjøpsretten nødvendigvis driver opp prisene. I stedet for å angripe bør det hegnes om at det finnes boligbyggere som eies av egne medlemmer.

Boligbyggelagene bygger over hele landet, og medlemskap er åpent for alle. Alt overskudd går tilbake til formålet og nye boliger slik at flest mulig kan eie sitt eget. De har også vært pådrivere for alternative veier til egen bolig. Leie-til-eie-ordninger og Deleie er eksempler på det.

Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i Norske Boligbyggelags Landsforbund


Det er spillereglene det kommer an på, ikke ære

Hilde Nagell i Agenda formidler i sitt svar (4. mars) et inntrykk av at jeg i mitt debattinnlegg (1. mars) forsøker å «gi all æren til private innovatører» for den raske fremskaffelsen av covid-19-vaksiner. Det var fjernt fra min intensjon.

Hovedpoenget mitt handlet om noe langt viktigere: Om hvilken myndighetsrolle og spilleregler som er mest hensiktsmessige i fremskaffelsen av nye vaksiner, hvor offentlige forskningsinvesteringer og innkjøp spiller en helt sentral rolle.

Min konklusjon var at åpne, polysentriske og konkurranseinviterende prosesser er langt bedre egnet enn lukkede, sentralistiske og statsstyrte metoder. Den offentlige amerikanske forskningsorganisasjonen Darpa, som Nagell selv nevner, var nettopp en pioner på åpne konkurranseutlysninger av Grand Challenges. Det har også vist seg å gi gode resultater i den aktuelle vaksineutviklingen.

Den interessante diskusjonen starter først etter at mer trivielle spørsmål om ære og eierskap til store samfunnsoppgaver og politiske visjoner er lagt til side.

Lars Peder Nordbakken, økonom i Civita


Ikke gjør covid verre enn det er

Folkehelseinstituttet (FHI) har i det siste uttrykt bekymring for kognitive skader som hukommelsestap og utmattelse hos barn etter alvorlig covid-sykdom. Man kjenner hittil ikke til slike skader hos barn i Norge, men siden det er kjent hos voksne, kan det muligens også skje med barn. Derfor vurderer FHI nå å vaksinere barn.

Langtidsskader etter nærmest alle typer virusinfeksjoner er velkjent også hos barn. Det ville være rart om ikke dette også kunne skje etter covid-infeksjon. Utmattelsessyndrom er en vanlig betegnelse på slike senskader.

Det er likevel overraskende at FHI trekker dette frem nå. Barn er sjelden rammet av alvorlig covid-sykdom. I uke åtte var det av 114.409 smittede bare 433 under 13 år og 809 under 20 år.

Av de 2763 smittede som har vært behandlet på sykehus, har bare 19 vært under 10 år og 53 under 20 år. Av de 508 som har vært behandlet på intensivavdeling, er det bare 7 pasienter under 20 år, og av 631 dødsfall har 2 vært under 20 år.

FHI bør ha svineinfluensapandemien i 2009 i minne. Da fikk svært mange barn og unge en vaksine som ikke var tilstrekkelig undersøkt i disse aldersgruppene, men likevel ble hastegodkjent. Mange fikk alvorlige komplikasjoner av vaksinen med livsvarige konsekvenser for helse og yrkesvalg. Det bør ikke gjenta seg.

Dag Bratlid, barnelege, professor emeritus fra NTNU, Iver Mysterud, dr. philos. i biologi og Halvor Næss, nevrolog, overlege og professor Haukeland/UiB.


Ga feil inntrykk

Som barn lekte vi en hviskelek som vi kalte «kinesisk hvisking» der de siste ordene ble endret helt fra de opprinnelige. Da jeg leste debattinnlegget til Svein Aarseth og Marit Halonen Christiansen, virker det for meg som om de er den siste i en hviskekjede. De skriver: «I Tyrkia er leger blitt fengslet for å ha behandlet kurdere».

I 2016 var det store opprør ved separatist- og terroristorganisasjonen PKK, særlig i sørøst av Tyrkia der de plasserte barrikader og grøfter i sentrum av Cizre, Suruç og Diyarbakır.

I dette kaoset viste det seg at en lege behandlet terrorister hemmelig om natten ved regjeringens medisinske anlegg. I henhold til tyrkisk straffelov gjør medlemmer av den medisinske profesjon seg straffbare om de unnlater eller utsetter å rapportere et slikt lovbrudd til relevant myndighet.

En slik rapporteringsplikt er alltid til stede når en lege mottar en pasient som er blitt såret av et våpen eller et tilfelle av familievold. Det skal rapporteres til politiet straks øyeblikkelig hjelp er gitt.

Legen som er nevnt i artikkelen, ble ikke holdt ansvarlig fordi han «behandlet kurdere», men fordi han i hemmelighet behandlet PKK-terrorister uten å rapportere til lovens håndhevere.

Det er vanskelig å bedømme om denne formuleringen skyldes fordommer, overforenkling eller ekstrem overdrivelse og generalisering, men den ga i alle fall det norske folk feil inntrykk.

Gökçe Gül Yılmaz, rådgiver, den tyrkiske ambassaden


Svarer ikke på kritikk om bruk av feil tall

Vi skrev i et innlegg 28. februar at det ikke har vært noen økning i antallet pasienter som henvises til kjønnsbekreftende behandling siden før 2018. Der rettet vi kritikk mot Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTK) for å opprettholde myten om at det fremdeles er en stor og pågående økning.

I sitt svar til oss 9. mars skriver NBTK at det er flere pasienter nå enn i 2011, og at de er veldig redde for at folk skal angre. Til tross for fem forfattere blir ingen av våre poenger adressert. For å svare på vår kritikk henvises det til en fem år gammel artikkel om en økning i antall henviste barn til GIDS-klinikken i Storbritannia. Hadde de forholdt seg til oppdaterte tall, ville de sett at antallet henvisninger til denne klinikken også flatet ut rundt 2018.

Vi uttrykte bekymring for at NBTK bruker utdaterte tall når de uttaler seg til mediene, og at de ikke holder seg oppdatert på den nåværende utviklingen innenfor eget fagfelt. Deres svar viser at bekymringen var velbegrunnet.

NBTK hopper også over vår kritikk av at de oppgir kunstig høye tall til mediene ved å bruke statistikk som gjør at noen pasienter er talt dobbelt. Det er en dypt kritikkverdig håndtering av tall som fortjener et ordentlig svar.

Årsrapporten sier at det var 566 nyhenviste pasienter i 2020. I mediene sier NBTK at det var rundt 700 henviste pasienter. Hvordan kom de frem til det tallet, og inkluderer det interne henvisninger og/eller rehenvisninger?

Alle våre påstander er konkrete og tydelige. Det burde være lett for fem ansatte på NBTK å svare dersom vi tar feil. De trenger bare å legge frem tall som viser at det har vært en stor økning i antall henviste pasienter etter 2018. Og dessuten gi en plausibel forklaring på forskjellen mellom tallene de gir til mediene, og tallene som er oppgitt i årsrapporten. Når de likevel velger å ikke gi noen svar, tolker vi det som et svar i seg selv.

Aleksander Sørlie, – Fagansvarlig i PKI- Pasientorganisasjonen for kjønnsinkongruens og Luca Dalen Espseth, rådgiver i FRI- foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold

  • Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter

Kort sagt, mandag 15. mars
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here