Kina og avgiftspolitikk. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Hva gjør vi for å styrke kompetansen på Kina?

Vi har i flere år etterlyst budsjettmessig oppfølging av stortingsmeldingen om humaniora i Norge fra 2017. I meldingen åpner regjeringen opp for at bachelorgrader i språk som er særlig krevende å lære, kan utvides fra tre til fire år – noe som er standard i Europa for øvrig.

Språk handler om individ og kollektiv, om identitet, kommunikasjon, maktutøvelse og samfunnsbygging. Språk er både kultur og politikk. Det er inngangsportalen til andre mennesker og nasjoner, til forståelse og felles innsats.

Tross dette lar midler til språk-bachelorsatsingen vente på seg. Ved Universitetet i Oslo er vi likevel i gang med å planlegge for fireårige bachelorgrader i arabisk, japansk og kinesisk. Det gjør vi fordi vi ser et behov for denne typen kompetanse i samfunnet, blant annet når det gjelder samarbeid om de globale utfordringene klima, miljø, helse og ulikhet.

Dette gjelder ikke minst med tanke på Kina, og vi registrerer hvordan andre land posisjonerer seg deretter. Tyskland har doblet sin finansiering av Kina-studier. De erkjenner behovet for å lære og forstå mer og innser at det ikke kommer gratis.

Kina er i ferd med å bli ledende innen vitenskap, forskning og innovasjon – både som premissleverandør og som samarbeidspartner for ny viten og nye løsninger.

Da gjelder det å kunne stå stødig. Solid språk- og kulturkunnskap ruster Norge for fremtiden.

Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo & Frode Helland, dekan, Det humanistiske fakultet, UiO


Avgiftspolitikken begrenser klimatiltak i kollektivtransporten

I Aftenposten har vi sett at suksessen med biodiesel for Ruter og NHO Transports medlemmer nå tar slutt, fordi kostnaden blir for høy. Satsingen på fornybar diesel for å sikre utslippsfrie busser stopper.

Fra 1. juli 2020 fikk alt biodrivstoff veibruksavgift. Vi var mange som advarte mot konsekvensen. For at transportsektoren skal kunne ta del i det grønne skiftet, er den helt avhengig av fornybart drivstoff. Avansert biodrivstoff er en slik løsning, men har høyere innkjøpspris på det internasjonale markedet enn fossil diesel.

Når veibruksavgiften ikke lenger brukes for å kompensere, taper det fornybare alternativet i konkurransen. Vi ser nå triste eksempler på konsekvensene vi advarte mot.

I oktober får regjeringen en ny sjanse til å vise at den satser på klimavennlige løsninger, også for busser og tungtransporten. Vi oppfordrer til at det blir gitt fritak eller lettelser i veibruksavgiften, for å stimulere til økt bruk av avansert biodrivstoff.

Næringslivet ønsker å bruke og drivstoffbransjen ønsker å levere slikt fornybart drivstoff. Det handler om å ha en avgiftspolitikk som stimulerer til klimavennlige løsninger.

Inger-Lise M. Nøstvik, generalsekretær i Drivkraft Norge


Kort sagt, mandag 19. juli
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here