Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Naturvern og sykmeldinger. Fastleger. Engelsk. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Det beste vernet er klok bruk

I kronikken «Hvilke partier vil ødelegge naturen mest?» i Aftenposten 17. august blir Senterpartiet kritisert for vår klima- og naturpolitikk. Kritikken treffer dårlig. Vår tradisjon og politikk er bærekraftig bruk.

Menneskets fremtid er avhengig av at naturens mangfold, funksjoner og produksjonsevne opprettholdes. Da må vi ha flest mulig med oss, ikke mot oss. Derfor går Senterpartiet inn for en politikk som tar de store løftene, som ikke straffer dem som har en gammel bil eller dem som bruker en gravemaskin, sjark eller traktor for å drive næringsvirksomhet.

Symbolpolitikk kan gi oss folkelig motstand, slik vi har sett gjennom aksjonene til de gule vestene i Frankrike.

Løsningen for å sikre det biologiske mangfoldet er ikke bare å vektlegge vern. Målene for biologisk mangfold kan nås gjennom bærekraftig bruk. Vi kan for eksempel se på skogens klimabidrag. I dag tar skogen i Norge netto opp CO2 som tilsvarer halvparten av de norske klimautslippene. Uten et aktivt skogbruk kan CO2-bindingen i den norske skogen gå sterkt ned de neste tiårene.

Dersom vi derimot forvalter skogen godt, vil vi ved utgangen av dette århundret få et samlet meropptak i skogen på halvannen gang så mye som vi samlet slapp ut i Norge i 2020. Alle FNs scenarioer for å nå de internasjonale klimamålene forutsetter økt bruk av biomasse, noe som i seg selv tilsier at vi må fortsette tradisjonen med bærekraftig bruk av naturressurser, ikke utelukkende vern.

I kulturlandskap og andre åpne områder i lavlandet er 552 arter kritisk eller sterkt truet, og 1073 er sårbare eller nær truet. Én av fire av de truede artene finnes i kulturlandskapet. Situasjonen for disse artene kommer ikke til å bli bedre om mennesker verner seg bort fra naturen.

Diskusjoner om velferd, arbeidsplasser og skatt er ubetydelige hvis vi ikke har en natur å leve i og av. Løsningen for å sikre en velfungerende natur i fremtiden er hverken vern eller rovdrift, men fornuftig bruk.

Ole André Myhrvold, miljøpolitisk talsperson (Sp)


Vi som ble fastleger, kan love tillit, respekt og empati

Pasienter er skuespillere som lurer til seg sykmelding, mener den ferske legen Maria Due etter fem måneder i praksis (Aftenposten 20. august).

Etter 35 år i allmennpraksis og tusenvis av pasientmøter blir jeg trist av å lese kronikken. Den avslører en mangel på innlevelse og empati med mennesker.

Mange av pasientene er på sitt livs lavmål, og de har det vondt. Pasienter er ærlige, og diskusjonen om arbeid er en del av diagnostikk og behandling, sjelden en isolert «bestilling».

Hvis du ble redd for å snakke med fastlegen om å greie jobben, lover jeg at vi vil møte deg med empati, tillit og respekt. Ikke vær redd for å ta opp vansker med å greie arbeid som ble utløst av sorg eller sosiale situasjoner. Vi skal finne løsninger som respekterer regler. Kan vi ikke sykmelde, så diskuterer vi andre løsninger.

Maria Due sier at hun allerede vet at hun ikke skal bli fastlege. Vi som ble stående som fastleger, kan love deg tillit, respekt og empati i diskusjonene om arbeid. Og vi skal finne hensiktsmessige og lovlige løsninger.

Kjartan Olafsson, fastlege i Florø, styremedlem Norsk Forening for Allmennmedisin


Kunnskapssamfunnet er globalt

Oslo Science City har betydelige internasjonale ambisjoner. Det er nødvendig. Vi må som nasjon være i front i den globale kunnskapsutviklingen for å lykkes med den formidable omstillingen Norge skal igjennom. Satsingen er et viktig virkemiddel.

Aftenpostens lederartikkel 21. august er kritisk til Oslo Science City – kunnskapsbyen i Oslo som navn på Norges første innovasjonsdistrikt. Utgangspunktet for lederen er en henvendelse fra Språkrådet som medlemsforeningens styre vil diskutere grundig før vi svarer.

Vi må som samfunn balansere ulike hensyn. Innovasjonsdistriktets utgangspunkt er at universiteter, instituttsektor og næringsliv deltar på en global kunnskapsarena preget av samarbeid og konkurranse. NHO har beregnet at Norge må skape 250.000 nye arbeidsplasser i privat sektor innen 2030 for å opprettholde velferdsnivået. I tiårene fremover skal vi erstatte «fossile» eksportinntekter og arbeidsplasser og skape grønt næringsliv. Dette er intet kretsmesterskap. Kunnskapssamfunnet er globalt og konkurransen særdeles hard.

Innovasjonsdistriktet har store ambisjoner og ønsker å bidra til å utvikle nasjonen gjennom å tiltrekke seg internasjonale talenter og internasjonalt næringsliv. Formålet er å koble sterke norske miljøer, slik at vi er i stand til å ta meningsfulle internasjonale posisjoner. Livsvitenskapsbygget – skrevet på norsk – er et eksempel på hvordan vi kobler og deler for å skape. Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus vil bidra til å gjøre hele landet interessant for internasjonal farmasøytisk industri.

Svein Stølen, rektor, Universitetet i Oslo

Kort sagt, onsdag 25. august
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here