Vi samler opp avisens kortinnlegg i spalten «Kort sagt». Her er dagens innlegg. Foto: Ketil Blom Haugstulen / Ellen Eriksen

Komfortsone og hjemmekontor. Dette er dagens kortinnlegg!

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Å sitte fast i komfortsonen

Jeg har vært sjenert så lenge jeg kan huske. Før tenkte jeg at «det bare er å gå og bli kjent med nye folk». Men det er ikke så enkelt. På barneskolen er det enkelt å få seg venner.

Hva med senere i livet?

Jeg synes dette er et veldig viktig tema, så hvorfor ikke skrive om det? Det er utenfor min komfortsone, så langt utenfor at jeg vurderte å skrive som anonym. Men hvorfor skal jeg det?

Jeg har noen jeg kan være med, men savnet etter nære venninner har vært der lenge. Hvor starter man? Jeg vet ikke hva jeg skal si, spørre om eller finne på. Enkelte steder kan jeg føle at det er meg mot «dem», siden andre klarer å snakke sammen på en måte jeg ikke mestrer ennå.

Jeg kan godt tenke: «Hvorfor kan ikke jeg gjøre de tingene alle andre gjør så lett?» Men alle andre gjør det ikke så lett. Det finnes mange som meg. Men det kan alltids snu.

Jeg er ikke like sjenert som jeg en gang var.

Man kan lett føle seg alene i det og tenke at man er den eneste som føler på det. Men det finnes mange der ute som skjønner hvordan det er. Og det hjelper å snakke om det.

Marianne Waka, Haugesund


Rimelige krav til hjemmekontoret

Å sørge for at hjemmekontor ikke blir et tapsprosjekt for ansatte, betyr ikke grandiose krav til arbeidsgiver.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) la før sommeren frem forslag til nytt regelverk for hjemmekontor. Min første reaksjon var at forslaget var for puslete. Akademikerne savner blant annet garantier for dekning av nødvendig utstyr og trygghet for at man er forsikret også på hjemmekontoret.

Aftenposten advarer på lederplass 30. juli arbeidstagerorganisasjonene om ikke å forhandle ansatte tilbake til kontorlandskapet med for omfattende krav til arbeidsgivererne ved bruk av hjemmekontor.

Det siste Akademikerne ønsker, er å «skremme» arbeidsgivere til «status quo» på kontoret med urimelige krav. Fleksibilitet er bra, og de fleste av våre medlemmer ønsker mer hjemmekontor også etter pandemien.

Respons Analyse gjør jevnlig undersøkelser for Akademikerne. I den nyeste – hittil upublisert – oppgir nesten 80 prosent blant høyt utdannede at de ønsker å jobbe hjemmefra minst én dag i uken. Vi mener at vi har landet på en gyllen middelvei når vi har gitt Røe Isaksen innspill til nytt regelverk.

Et eksempel fra vårt innspill: Med regjeringens forslag er de ansatte prisgitt den enkelte arbeidsgivers velvilje for å dekke nødvendig kontorutstyr, og det er i dag store forskjeller fra arbeidsplass til arbeidsplass.

Vi mener regelverket helt overordnet må slå fast at arbeidsgiveren dekker dette. Det betyr ikke, en rekke ergonomiske stoler eller kaffe på hjemmekontoret, men rimelig kostnadsdekning for å gjøre jobben.

Vi mener også at regjeringen må gå lenger på forsikringsfeltet: Hvis du skader deg på hjemmekontoret, for eksempel på badet i arbeidstiden, må du være like godt forsikret som om det samme hadde skjedd på kontoret.

Mer bruk av hjemmekontor betyr vinn-vinn for arbeidsgivere og ansatte – brukt på den riktige måten. Akademikerne har tro på at vi vil lande på et regelverk som hverken skremmer den ene eller den andre etter pandemien.

Kari Sollien, leder, Akademikerne


Kort sagt, tirsdag 3. august
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here