Første prioritet var krigen mot narkotika. Nå trapper presidenten opp kampen mot kommunistene.

Siden 1968 har kommunistene har kjempet mot regjeringen på Filippinene. Nå varsler president Rodrigo Duterte en nådelås kamp mot opprørerne. Foto: Eloisa Lopez, Reuters/NTB

«Vær sikker på at dere virkelig dreper dem. Gjør slutt på dem hvis de er i live.»

Det var ordren fra Filippinenes president Rodrigo Duterte til landets politi og militærstyrker. I en tale fredag ba han dem drepe alle kommunistiske opprørere i landet.

«Glem menneskerettighetene. Det er min ordre,» la han til.

To dager senere ble ni fagforeningsfolk og venstreaktivister drept i en koordinert aksjon fra politiet og militæret. Menneskerettighetsorganisasjoner kaller det «en blodig søndag».

– Den ti år gamle sønnen gjemte seg under sengen

Søndagens aksjon var ifølge politiet rettet mot personer som skulle arresteres. Da de motsa seg arrestasjonen, ble de drept.

Aksjonen fant sted i fire ulike provinser nord på Filippinene. Ifølge den filippinske menneskerettighetsorganisasjonen Karapatan skjedde angrepene hjemme hos aktivistene. Andre ble drept på kontoret sitt.

To av de døde, et par, skal ha blitt drept mens deres ti år gamle sønn gjemte seg under sengen. Det sier Cristina Palabay, leder av Karapatan, i en uttalelse. Paret skal ha vært lederfigurer i en forening for fiskere.

I tillegg til de drepte skal seks personer være arrestert. En talsperson for politiet har bekreftet dødsfallene og arrestasjonene til det filippinske nyhetsbyrået GMA News. Ifølge politiet ble det funnet sprengstoff og ulike skytevåpen hos de mistenkte.

Menneskerettighetsorganisasjoner mener aksjonen er en del av regjeringens kampanje for å slå ned på opprør.

– Problemet er at det ikke skilles mellom væpnede opprørere og ubevæpnede aktivister, fagforeningsfolk og menneskerettsforkjempere, sier Phil Robertson i en uttalelse. Han er nestleder for Human Rights Watch i Asia.

Palabay krever at landets uavhengige kommisjon for menneskerettigheter etterforsker aksjonen.

– Ingenting vil være mer passende enn å kalle dette en «blodig søndag», sier hun.

En kamp mot kommunisme

Da Rodrigo Duterte inntok presidentembetet i 2016, erklærte han samtidig krig mot narkotika. Siden er minst 8.000 mennesker drept. Krigen har kostet stadig flere sivile liv.

Nå har presidenten trappet en annen krig. Denne gangen mot kommunistene i landet.

Siden 1968 har kommunistene har kjempet mot regjeringen på Filippinene. Få kommunistiske opprør har vart så lenge. Ifølge militæret i landet har over 30.000 liv gått tapt.

Opprørerne krever politiske, sosiale og økonomiske reformer, samt endringer i grunnloven. Flere presidenter har gjennom tidene forsøkt å inngå en fredsavtale med kommunistbevegelsen. Alle uten hell.

Da Duterte stilte til valg i 2016 lovet også han å få en slutt på opprøret. Det skulle skje gjennom fredssamtaler. Norge skulle være tilrettelegger, en rolle landet har hatt siden 2001.

– Duterte uttrykte tillit til Norge, og prosessen er på skinner, sa utenriksminister Børge Brende under et besøk på Filippinene i 2016.

Tidligere det samme året hadde den norske utenriksministeren åpnet forhandlinger mellom kommunistbevegelsen NDFP og Filippinenes regjering i Oslo. Håpet var at en fredsavtale skulle være på plass innen et år.

I 2016 åpnet Norge fredsforhandlinger mellom kommunistbevegelsen NDFP og Filippinenes regjering i Oslo. Til stede var en representant for den filippinske regjeringen, (f.v.) Jesus Dureza, og en representant for kommunistbevegelsen, José Maria Sison. Foto: Berit Roald / NTB

Men innen et år skjedde det motsatte. Etter voldelige sammenstøt mellom regjeringsstyrker og opprørere i 2017, avlyste Duterte fredsprosessen.

Nå har Duterte igjen trappet opp kampen mot kommunistene. Mange frykter det vil føre til enda mer vold, i likhet med krigen mot narkotika. Landet er allerede et av verdens farligste steder for sivile, ifølge ACLED, som overvåker væpnede konflikter verden over.

Studenter og aktivister demonstrerer mot regjeringen ved et universitet i Manila, hovedstaden på Filippinene. Siden president Duterte kom til makten i 2016, har han strammet grepet om venstreorienterte grupper. Foto: Eloisa Lopez, Reuters/NTB

I årene siden Duterte kom til makten er en rekke aktivister drept. Ofrene har gjerne én ting til felles: de jobber i venstreorienterte grasrotorganisasjoner som myndighetene anklager for å ha bånd til kommunistopprøret.

Nylig har myndighetene i tillegg presset gjennom en antiterrorlov. Den gjør det mulig å fengsle mistenkte i flere uker uten anklage. Kritikere frykter regjeringen vil bruke loven til å straffeforfølge politiske motstandere.

Etter søndagens aksjon, var kommunistbevegelsen klar i sin tale. I en uttalelse ber de sin væpnede fløy om å «straffe gjerningsmennene og hjernene» bak aksjonen.

Presidenten i tale: «Glem menneskerettighetene. Det er min ordre.»
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here