Tix er som skapt for Eurovision. Dessverre hadde han ikke med seg en låt som holdt mål.

Tix og en djevelsk danser på scenen i Rotterdam. – Det låt som det skulle, sa Tix etterpå. Det var dessverre ikke nok. Foto: Peter DeJong / AP

  • Robert Hoftun Gjestad

Kommentar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Han har vært standhaftig og konsis i sine kommentarer og alle intervjuer i over fire måneder nå, Andreas «Tix» Haukeland. Deltagelsen i først Melodi Grand Prix, så Eurovision Song Contest, handler om budskapet, ikke konkurransen.

Derfor er han kanskje ikke så skuffet over 18.-plassen i lørdagens finale.

For ham var det viktigere å ta av seg solbrillene og tørre å eksponere ticsene til potensielt 200 millioner seere verden rundt. Å «vise den største svakheten», som han skrev i et innlegg på sosiale medier akkurat da finalen i Rotterdam startet.

«Prosjekt Tix» har nå landet. Langt nede på resultatlistene, men stående.

Les også

Tix fra scenen: «Remember guys, you’re not alone»

Andreas «Tix» Haukeland har brukt mye av sin tid i Rotterdam på å fortelle sin historie om mobbing, selvmordstanker og hvordan han har reist seg fra problemene. Foto: Heiko Junge /NTB

Det handler om å vinne

Men. Selv om det er lett å sympatisere med Tix’ deltagelse og ønske om å være en ledestjerne for andre som føler seg som «stygge andunger», er det mange av oss som følger Eurovision hvert år, som mener at denne konkurransen først og fremst handler om å vinne. NRKs prosjektleder Stig Karlsen har også sagt det samme i forkant.

Man er med for å vinne, ikke for å samle på 18.-plasser. Eurovision «skal hjem».

Akkurat det var Norge og Tix aldri i nærheten av i år, selv med et herlig annerledes og ganske vilt scenekostyme. «Fallen Angel» var ikke en sterk nok låt til å nå toppen i denne konkurransen. Melodien er for flat, refrenget mangler det store løftet, og Tix’ egen vokalprestasjon på scenen ikke sterk nok.

«Det er lov å håpe, men det må et sjokk til for at Norge skal vinne», skrev jeg i forkant av lørdagens finale. Det sjokket kom aldri.

Les også

Eurovision Song Contest – the pandemic version

Italienske Måneskin vant lørdag Eurovision Song Contest i Rotterdam. Foto: Peter Dejong / AP

Et sted for personligheten Tix

Hva sitter man da med igjen etter «prosjekt Tix»? For det første at det evige maset om at landets største popstjerner for enhver pris må lokkes til å være med i Melodi Grand Prix, kan droppes. Nå har vi prøvd med landets mest populære og strømmede artist, uten å lykkes.

Denne konkurransen handler først og fremst om låten, ikke artisten.

For det andre at Eurovision som fenomen er en ypperlig scene for en artist og personlighet som Tix. En som er annerledes, og som velger å by på akkurat det. En som har vært gjennom tøffe tider, og har snudd det til noe positivt.

Eurovision har i årevis vært stedet for «inkluderende fellesskap», og det er all grunn til å tro på Tix når han forteller om reaksjoner fra barn, unge og voksne som tar kontakt og forteller at hans sang betyr mye for dem i en vanskelig situasjon.

Vi må aldri slutte å heie på slike fortellinger, og Tix har stått støtt med sin.

Innhold og kvalitet

Målet for neste års Melodi Grand Prix og etter hvert Eurovision Song Contest, må være at de styrende makter i NRK klarer å lure frem en låt som byr på både innhold og skikkelig musikalsk håndverk. Én låt som matcher det som i år kom fra finalens topp tre: Italia, Frankrike og Sveits.

Innen tre helt ulike sjangere, handlet alle disse tre om kvalitet.

«Prosjekt Tix» har landet. Langt nede, men stående.
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here