• Arild Knutsen

    Leder, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)

Et utendørs værested for rusavhengige i Oslo ville representert en endelig stans på 50 års jaging av rusmiljøet, skriver Arild Knutsen. Foto: Paal Audestad

Dagens tilnærming til rusavhengige i Oslo bidrar til at hovedstaden har store åpne russcener.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

De to siste årene har det pågått en utredning av muligheten for å opprette et avgrenset uteområde som værested for rusmiljøet i Oslo. Flere byer i Europa har opprettet slike væresteder. Både nede på kontinentet, i Aarhus i Danmark og i Bergen.

Og disse værestedene fungerer etter hensikten. De demper konfliktnivået rusavhengige imellom og mellom rusavhengige og innbyggere for øvrig. De demper utfordringene for næringsliv, kommunale tjenester og fri ferdsel. De gir opplevelse av økt trygghet i byen og bidrar til større verdighet i livene til mange av de aller mest utsatte.

Når de ikke lenger behandles som uønskede så raskt de møter hverandre, og forstås som personer som innretter seg etter hvordan vi best kan leve sammen, da får politiet mindre press på å bortvise dem og kriminalisere dem. Stoffbrukerne vil få en opplevelse av rettssikkerhet, og det vil bedre deres mentale helsetilstander betraktelig.

«Skammens sti»

I dag er rusmiljøet spredt over et stort område i byen, med noen større ansamlinger. Dette gjør miljøet uoversiktlig. Mange gjemmer seg bort når de skal injisere og har dermed økt risiko for dødelig overdose. Det er mye sprøyteavfall i sentrum, og det er flere kvartaler i byen der man med stor sannsynlighet vil tilbys kjøp av ulovlige stoffer bare ved å passere.

Alle disse utfordringene ville takles bedre med et værested for rusmiljøet. Et slikt værested ville dessuten representert en endelig stans på 50 års jaging av rusmiljøet. Fra Slottsparken til Egertorget, så til Skippergata og videre til «Plata», og til sist bort til Brugata.

Hele denne ferden representerer en uverdig side av Oslos historie. Kriminologiens nestor Nils Christie døpte den i sin tid «Skammens sti». Oslo har fått et rykte som byen med stort hjerte, men kald skulder.

Skuffende nei

Utredningen har vært på høring, og det har kommet inn mange høringsuttalelser. Brukerorganisasjonene, som i utgangspunktet har svært forskjellige meninger, støtter forslaget.

Stor var derfor skuffelsen denne uken da byrådet i Oslo bestemte seg for å avvise forslaget. Og det med en oppsiktsvekkende begrunnelse om at et værested vil bryte narkotikalovgivningen og fungere som å stue rusavhengige sammen.

Det er dagens tilnærming som er uverdig. Den bidrar til at hovedstaden har store åpne russcener som minner om en typisk europeisk storby på 1980-tallet.

Mange tungt rusavhengige får ofte korte fengselsstraffer. Dette er gjerne for ikke å ha fulgt beskjed om å dra vekk eller for bruk og besittelse av det de er avhengig av. Dette fører til overdoser og økt kriminalitet i samfunnet.

Under koronapandemien har Oslo kommune skuffet stort ved å stenge eller sterkt begrense sitt lavterskelapparat. Under denne perioden har overdosenivået skutt i været. I Norge har det ikke vært så høyt på 20 år.

Vi har aldri tidligere hatt et så stort behov for en endring i måten vi takler disse utfordringene på. Derfor representerer byrådets vedtak nok en stor skuffelse.


Rusavhengige i Oslo er blitt jaget i 50 år. Byrådet skuffer igjen.
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here