Svensker er glad i laks. Og nesten all laks de spiser, kommer fra Norge.

Men akkurat som i Norge har laksen vært mye diskutert i mediene de siste årene.

«97 procent av den lax vi äter i Sverige är odlad och norsk. I odlingarna matas laxen med foder som innehåller tungmetaller och gifter. Tiotusentals ton bekämpningsmedel används för att motverka sjukdomar och skadedjur. Därtill orsakar odlingarna skaldjursdöd och övergödning».

Slik kunngjorde det svenske Magasinet Filter et journalistisk graveprosjekt om den norske laksen i 2019.

Tre problemstillinger

Fiskbranchens Riksförbund har nå bedt det uavhengige statlige forskningsinstituttet RISE i Sverige om å se nærmere på den norske laksen.

– Mange av medieoppslagene har vært negative til norsk oppdrettslaks. Vi har derfor valgt å se på de problemstillingene som har vært mest oppe i debatten: Helseeffekter, uønskede stoffer og klimaavtrykk.

Dette forteller en av forskerne bak rapporten, Elinor Hallström.

Hun har hatt ansvar for å svare på de spørsmålene som dreier seg om helse.

Forskerne har gjort et såkalt litteratursøk for å finne ut hva som er gjort av forskning på dette området de siste årene.

De har også brukt data fra myndighetene, både i Europa og internasjonalt.

Næringsstoffene har gått ned

En av påstandene i debatten har vært at det ikke lenger er så sunt å spise oppdrettslaks, nå når fisken spiser mye mer vegetarisk fôr.

– Det stemmer at sammensetningen av fôret har forandret seg mye i retning av det vegetabilske siste årene. Vi ser at dette har påvirket næringsinnholdet. Særlig har nivået av Omega 3, selen og vitamin D gått ned, forteller Hallström.

Men innholdet av disse viktige næringsstoffene er fortsatt høyt.

Når forskerne sammenliknet laksen med kjøtt fra gris, storfe og kylling, finner de at laksen ligger høyere med hensyn til mange viktige næringsstoffer.

– Når det gjelder jern og sink ligger kjøttet høyere. Men oppdrettslaksen slår dem når det kommer til Omega-3-fettsyrer, B12, D-vitamin, jod og selen.

Dioksiner et usikkerhetsmoment

Selv om oppdrettslaksen fortsatt må regnes som sunn ernæringsmessig, er den også en viktig kilde til stoffer som vi ikke ønsker å få i oss, nemlig dioksiner.

Dette er miljøgifter som hoper seg opp i kroppen. Inntak over lang tid kan føre til nedsatt immunforsvar, redusert fruktbarhet, økt risiko for å utvikle kreft og endringer i hormonbalansen.

Overgangen fra fiskemel og fiskeolje til mer vegetabilsk fôr har ført til lavere nivåer av dioksin i oppdrettslaks, finner forskerne.

Men fortsatt er dioksiner noe som krever oppmerksomhet, mener Hallström.

– Fet fisk, inklusiv laks, står for halvparten av inntaket av dioksiner i Sverige.

– Tidligere har man sagt at de positive helseffektene av å spise fet fisk generelt har vært viktigere enn risikoen. Men i dag holder myndighetene på med å gå gjennom dokumentasjonen på dette igjen, forteller hun.

Norsk studie viser det samme

Ole Jakob Nøstbakken er forsker ved Havforskningsinstituttet. Han har deltatt i en ny studie der forskerne har gått gjennom store mengder av analyser av næringsstoffer og miljøgifter i laks, makrell og sild.

Han mener at de svenske resultatene er i tråd med det de beskriver i sin artikkel.

De finner at alle artene er gode kilder til vitamin D og omega-3-fettsyrer, men de inneholder også uønskede stoffer som kan bidra til at man går over de anbefalte grensene for inntak. Les mer i artikkel fra Havforskningsinstituttet på forskning.no.

Ny vurderinger

I 2018 kom EFSA, EUs mattrygghetsorgan, med en ny vurdering av dioksiner og dioksinlignende PCB.

De anbefalte en reduksjon av den ukentlige inntaksgrensen for disse stoffene. Det vil si mengden man kan få i seg av disse stoffene hver uke, hele livet, uten at det er skadelig for helsen.

I dag er de norske kostrådene for sjømat å spise to til tre måltid med fisk i uken. Minst 200 gram bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild.

– Med de kostrådene vi har i Norge i dag, vil man gå over denne nye inntaksgrensen dersom man spiser anbefalte mengder fet fisk. Samtidig er det mange viktige næringsstoffer i disse artene, noe som viser at det er behov for en ny risiko-nytte vurdering, forklarer Nøstbakken.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) holder også på med en vurdering av fiskens betydning i det norske kostholdet, med tanke på risiko og nytte.

En nytte- og risikovurdering tar hensyn til både næringsstoffer og miljøgifter og vurderer om det totalt sett er positivt å spise en matvare eller ikke. Mattilsynet skal bruke vurderingen til å oppdatere råd og advarsler om fisk til den norske befolkningen.

Nye grenseverdier kan få konsekvenser

Hva som skjer med dagens grenseverdier, skal EU-kommisjonen vurdere.

Om grenseverdiene blir betydelige lavere, kan det i ytterste konsekvens påvirke handel med fet sjømat, mener Nøstbakken.

– Men i dag ligger laks et godt stykke under grenseverdiene. Faktisk lavere enn mye annen fet, villfanget fisk.

I villfanget laks fra Østersjøen er innholdet av dioksiner 10 til 20 ganger høyere enn oppdrettslaks fra Norge, sier Friederike Ziegler i et intervju til svt.se.

Hun er ansvarlig for den delen av den svenske rapporten som handler om uønskede stoffer og klimaavtrykk.

Lite antibiotika, pesticider og tungmetaller

I den offentlige debatten, både i Norge og Sverige, har det også vært uttrykt bekymring for antibiotika, pesticider og tungmetaller i laksen.

De svenske forskerne vurderer ikke at det er noen helserisiko knyttet til disse stoffene.

– Når vi snakker om pesticider, har nivået økt etter at laksen har fått mer vegetabilsk fôr. Men nivåene har vært så lave at de ikke kan måles i laksefileten, sier Hallström.

Lavt klimaavtrykk

De svenske forskerne har også vurdert den norske laksens klimaavtrykk. Dette har også vært et tema i Sverige.

Flere har hevdet at oppdrettslaksen er en klimaversting.

Forskerne finner at norsk laks har økt sist klimaavtrykk de siste ti årene. Den har et noe høyere klimaavtrykk enn svenskprodusert kylling og gris. Men sammenliknet med tilsvarende kjøttprodukter produsert i Europa, er klimaavtrykket lavere.

Og oppdrettslaksen har et betydelig lavere klimaavtrykk enn rødt kjøtt.

Forskerne understreker at de ikke har undersøkt dyrehelse, dyrevelferd, overgjødsling eller hvilken effekt oppdrettslaksen har på villaksen.

Kilde:

Elinor Hallström, Friederike Ziegler, Maria Åberg: Näringsinnhåll, oönskade ämnen och klimatavtryck av odlat lax – en vetenskaplig sammanställning. Rapport fra RISE Institute of Sweden, 2020.

Svenske forskere har gransket den norske oppdretts­laksen
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here