• Nazneen Khan-Østrem

Linderud torg. Her kan folk møtes uavhengig av alder og bakgrunn. Elever fra Linderud skole har stått for maling og snekring. Foto: Espedal, Jan Tomas

En god start er å lytte til folk som bor der.

Kommentar

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Unge og gamle. Torget har ført folk sammen på Linderud. Foto: Jan T. Espedal
Bydel Bjerke lyttet til beboernes ønsker før de igangsatte prosjekter på Linderud. Biler måtte vike for en benk. Foto: Jan T. Espedal

Lystige farger er det som møter folk på Linderud torg.

Den lille plassen på nedsiden av Linderud senter var i årevis en trist veistubb. Den var ofte fylt med biler som sjenerte barnehagen. Den var også preget av et dårlig veidekke som gjorde at de eldre beboerne var engstelige for å gå der.

Nå er asfalten fikset og bilene fjernet. I stedet er det kommet benker, en scene og veggmalerier. Det er elever fra Linderud skole som har stått for selve kunstprosjektet.

Lokalkunnskap satt i system

Torget er et samarbeid mellom flere aktører i nærområdet: Linderud senter, Linderud gård, Linderud borettslag og Linderud skole.

Oppgraderingen er blitt koordinert av Bydel Bjerke som ledd i Groruddalsatsingen. Målet er å styrke nærmiljøer i utsatte områder. Linderud er et sted med anselige levekårsutfordringer.

Torget i seg selv vil ikke gjøre noen rikere eller redusere arbeidsledigheten, som er noen av målene ved områdeløft.

Men på et sted som Linderud er denne opprustningen viktig. Mest på grunn av måten dette ble gjort på, og fordi Linderud står overfor store endringer.

Les også

Nytt område i Oslo skal totalforvandles

Ifølge Ragnhild Olaussen, seksjonssjef for samfunnsutvikling i bydelen, bestemte de seg for å tilegne seg lokalkunnskap og tillit blant beboerne før de igangsatte prosjekter.

Olaussen forteller at folkemøter ofte ikke fungerer så godt som man tror. Da er det ofte ildsjeler som tar styringen. De bestemte seg for å gå enda tettere på folk.

Gjennom samtaler fant de ut at det var denne plassen bak senteret som opptok de fleste på Linderud. Så derfor startet de der.

Som bydelsadministrator fikk de en omfattende jobb med å kontakte alle etatene for å få gjort noe med torgplassen. Det var ikke få, og det tok tid.

Prosjektet fikk ringvirkninger. Linderud preges av at befolkningen er ganske delt.

To grupper dominerer: eldre, norske beboere som har bodd der lenge og eier sin boliger, og barnefamilier med innvandrerbakgrunn som bor i utleieboliger. Olaussen forteller at mange fant hverandre under det frivillige arbeidet med torget.

Dette går rett inn i sentrale aspekter ved byutvikling: det omfattende byråkratiet og selve konseptet medvirkning. Hvordan sikres det, og hvordan kan det gi gode resultater?

En ekte enklave

Så hva skjer fremover?

Stor-Oslo Eiendom har kjøpt Siemenstomten som nå huser Startblokka. Den rommer kokker, gründere, forfattere og kunstnere fra området. Den er igangsatt i samarbeid med kommunen. Men den skal kanskje rives i 2024.

For på samme område skal «Linderudløkka» bygges. Det er planlagt 800 boliger, kontorbygg, barnehage, butikker og treningslokaler. Det kommer til å føre med seg dyptgripende endringer av Linderud. Utbyggerne kan ikke love at det gode arbeidet som nå foregår i Startblokka, skal videreføres.

Det kan få konsekvenser for områdeløftet og innbyggernes velferd.

Linderud har en spesiell posisjon i Groruddalen på grunn av kjøpesenteret. Det er et nærsenter for mange innbyggere. Det er store inntektsforskjeller blant dem som bruker det.

Sletteløkka ligger rett ved, over Trondheimsveien. I likhet med Linderud er dette et område med mange utleieboliger. 10 minutter unna, ved markagrensen, ligger Tonsenhagen og Årvoll. Her endrer levekårene seg til det dramatisk bedre.

I tillegg ligger Linderud ved Vollebekk.

Det nye store nabolaget bygges av Obos. Der koster den billigste leiligheten på 34 kvadratmeter nesten 4 millioner. Det er blitt en liten landsby med sin egen demografi.

De har sin egen nye grunnskole. I en og samme klasse kan man finne familier som bor i storslåtte eneboliger, og familier som bor i trange toromsleiligheter.

Slik er de enorme kontrastene i bydel Bjerke.

Det er ingen lett materie å forholde seg til når enda et område skal rustes opp i nærheten.

Hvordan skal man unngå å lage enda en enklave? Private aktørers mål er å tjene penger, ikke å være sosialarbeidere.

Medvirkning helt avgjørende

Det kan være på sin plass å trekke noen paralleller til utviklingen i Nydalen. Beboerne kjemper iherdig for en park som kan være et gratis møtested der alle kan bli kjent.

Utbyggerne har erkjent at det de bygget av grøntarealer, ikke var godt nok. De er nå positive til en park, men den er en god del mindre enn det beboerne ønsker seg.

Et annet nærliggende eksempel er den ni meter høye lampen på Haugenstua. Der sliter de også med store levekårsutfordringer. Kunstinstallasjonen kostet 1 million kroner. Mange mener at de pengene burde ha blitt brukt annerledes.

Løren er et annet boligområde som har fått masse kritikk. Det skal nå bli grønnere.

Stor-Oslo Eiendom bør lytte godt til folk som bor i nærområdene når de skal realisere Linderudløkka. Ellers bidrar de til å gjøre Oslo enda mer segregert.

De har foreløpig bidratt til at Startblokka ble realisert. Det er prisverdig.

Et sted å fortsette arbeidet med nabolaget er for eksempel torgplassen ved Linderud senter. Det er ikke usannsynlig at det er et godt sted å møte folk.

Vil utbyggerne av Linderud lytte til dem som bor der?
Source:
Source 1

LEAVE A REPLY

Please enter your comment!
Please enter your name here